Sjømatbedriftene er svært skuffet over regjeringens fargelegging av trafikklyssystemet.
– En fargelegging som utvilsomt vil føre til færre arbeidsplasser, mindre norsk matproduksjon, mindre verdiskapning og mindre eksportinntekter til Norge. At statsråden argumenterer for det motsatte er totalt ubegripelig. Det er rett og slett årets største logiske brist, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert H. Eriksson, i en pressemelding.
Sjømatbedriftene-lederen mener regjeringen fører en bevisst politikk som er i ferd med å male kysten rød. Han viser til at det ved den forrige kapasitetsjusteringen og fargeleggingen av trafikklyssystemene var status tre gule og to røde områder. Nå er resultatet fem gule og to rød.
Les også: Her er de nye trafikklysene: Fortsatt rødt to steder
Enig om miljøpåvirkning
Sjømatbedriftene mener at det å få fart på null- og lavutslippsordninger har mange oppsider, og peker på at dette vil bidra til økt lønnsomhet, økt produksjon, flere arbeidsplasser, og økt verdiskapning.
– Jeg deler Myrseth sin bekymring når det gjelder miljøpåvirkningene. Men det holder ikke å ha en statsråd som går rundt og er bekymret. Hun må vise politisk handlekraft. I flere år har Sjømatbedriftene vært en pådriver for å få på plass ordninger som fremmer null- og lavutslippsløsninger, sier Eriksson, og fortsetter:
– Det er liten tvil om at man i større grad går over til null- og lavutslippsteknologi vil gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Både samfunnet og oppdretterne vil bli vinnere. Men for å få realisert dette kreves det investeringer i milliardklassen av havbruksselskapene. Derfor er det nødvendig med gode og riktige økonomiske insentiver som kan bidra til å utløse investeringene.
Les også: Slik kan hardt rammede områder få kontroll på lakselusa.
Fargelegging før høringsfrist
I starten på februar sendte departementet ut utkast til forskrift om kapasitetsjustering for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks og ørret. Forslaget regulerer produksjonen i oppdrett. Høringsfristen er satt til 15. mars.
– Det at statsråden, ni dager før høringsfristens utløp, lanserer sitt forslag til fargelegging og kapasitetsjustering for 2024, er smått urolig. Dette til tross for at høringen adresserer sentrale spørsmål til kapasitetsjusteringen. Det bare vitner om at dagens regjering har null interesse av å lytte til innspill fra næringen. Det grenser rett og slett til det useriøse, og man kan jo spørre seg om det i det hele tatt er noe poeng i å levere høringssvar, sier Eriksson.
Skjønner ikke
Robert H. Eriksson viser til at ekspertutvalget i sin innstilling til regjeringen har slått fast at PO4 har gått fra høyt til moderat påvirkning, og PO8 har gått fra moderat påvirkning til lav.
-Til tross for dette har statsråden valgt å ignorere de faglige tilrådningene. Eriksson har bitt seg merke i at statsråden fremhever at regjeringen har vurdert de fysiske forholdene i sjøen, tilstanden til villaksen er gjort etter kvalitetsnormen, og at også forholdene til sjøørreten har blitt vurdert.
Han legger til:
– Det er helt uforståelig for oss hva hun egentlig mener, og hvilken innsikt hun har som ikke fagekspertene besitter. Ekspertutvalget har slått tydelig fast at det er en bedret miljøtilstand i begge de to røde produksjonsområdene når det gjelder påvirkningen til villaksen.
– Og, hvilke forhold for sjøørreten har statsråden vurdert utover det ekspertutvalget har lagt til grunn? spør Eriksson.
Skulle brukt ny verkøykasse
Lederen for Sjømatbedriftene peker på at Havforskningsinstituttet og Havbruksutvalget har slått fast at dagens modell for regulering har vært lite målrettet, og ikke evnet å løse de problemene vi som samfunn ønsker den skal løse. I tillegg har ekspertene, slik han vurderer det, kommet opp med forslag til hvordan dette kan løses bedre. Dette er i tråd med hva næringen selv har lansert.
-I stedet for å gjøre noe med problemene velger altså statsråden og skrive ut mer av den medisinen som ikke virker. Det hun burde ha gjort er og satt en stopp for ytterligere nedtrekk og i stedet brukt de nye verktøyene i verktøykassen hun har fått, og kommet raskt på banen med en ny miljøteknologiordning basert på null- og lavutslipp. Hun burde ha evnet å sett dette i en klar sammenheng med årets kapasitetsjustering og fargelegging av trafikklysene, avslutter Robert H. Eriksson.
