Finansdepartementet er redd for å tape skatteinntekter og mener det er mer kostbart å ikke ha statlig styrt normprisfastsetting.
Da valgresultatet ble klart i september, der Regjeringen Støre fikk fornyet tillit, ytret Skrova-oppdretter Line Ellingsen ønske om at det ble lagt til rette for langsiktige løsninger som sikret stabile rammevilkår for næringen. Første mulighet for Regjeringen å komme signaler på sine intensjoner om havbruk var i forbindelse med neste års statsbudsjett.
Det viste seg at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ikke kom med de store oppmuntringene. Han foreslo å utrede en ny avgift for tapt fisk, samtidig som han ikke ville gjøre noe med normprisrådet. Ellingsen er lite fornøyd med at det ikke er vilje til å gjøre noe med normprisrådet.
– Dagens normprisråd er tidkrevende og urettferdig. Vi bør skatte av våre reelle inntekter og ikke betale skatt på penger vi ikke har tjent. Jeg er derfor skuffet over at normprisrådet videreføres, skriver hun i en e-post til iLaks.
Helt utrolig
Under et eget avsnitt om grunnrenteskatt på havbruk er det i statsbudsjett-dokumentet viet mye oppmerksomhet til normprissetting på fisk. Her argumenteres det med at bortfall av normpriser og prisråd vil gjøre det vanskeligere for Staten å kreve inn skatt.
«En eventuell avvikling av systemet med normpriser kan redusere skatteprovenyet fra grunnrenteskatten og vil gjøre både selskapenes egenfastsetting og skattemyndighetenes kontroll krevende», mener Finansdepartementet.
Ellingsen er godt kjent med prissettingsmekanismene, samt fastsetting og innkreving av skatt. Hun sliter likefullt med å skjønne hvorfor Staten trenger å gjøre særskilte inngrep overfor havbruksnæringen når det allerede finnes et omfattende og innarbeidet rapporteringsregelverk.
– Det er jo helt utrolig at man ikke kan forholde seg til god regnskapsskikk og revisorbekreftede regnskaper, sier hun.
Frykten for provenytap
I skatte- og avgiftskapittelet som følger statsbudsjettdokumentet hevder Finansdepartementet at normpriser forenkler skattefastsettelsen både for selskapene og skattemyndighetene.
«Uten normpris må de grunnrenteskattepliktige selv beregne markedsverdien på merdkanten. I mange tilfeller foreligger det ikke en observerbar markedspris ved opptak fra merden, fordi fisken først selges til en ekstern part etter slag, transport og eventuelt bearbeiding», fremgår det.
«For integrerte selskap skjer videreforedling og salg av fisken i nærstående selskap. Da kan det være krevende å fastslå markedsverdi av fisken ved merdkanten. De skattepliktige må da ta utgangspunkt i omfattende regler for internprising, og reglene vil alltid innebære en god grad av skjønn. Selv mindre reduksjoner i prisen sammenlignet med markedsverdien, vi ha stor betydning for provenyet», påpeker departementet.
– Brudd på løftet
Line Ellingsen har forøvrig bitt seg merke i at det er foreslått en ny særavgift på tapt fisk. I lys av hvordan skatt og avgift preget forrige stortingsperiode, og ikke minst det som skjedde i Stortinget like før sommeren, er hun forbauset over dette forslaget.
– Jeg håper man nå kan forholde seg til havbruksforliket fra i vår og ikke legge til nye avgifter som eksempelvis innføring av avgift på tapt fisk, sier hun.
Ellingsen legger til:
– Det vil være et brudd i løftet om å utrede ulike modeller for å sikre en god og framtidsrettet forvaltning av Norges nest viktigste eksportnæring.
Les også: Vestlandsoppdrettere om tapsavgift: – Vi er generelt imot nye avgifter, det er politisk latskap
