Bård Misund svarer Søren Martens.
I iLaks 18. september undrer redaktør Aslak Berge seg over at den siste tids prisfall i spotmarkedet ikke reflekteres i forwardkurven til Fish Pool. Han spør om futuresprisene er for optimistiske.
I et tilsvar 19. september spør Søren Martens om journalister forstår laksemarkedet. Han skriver at «Fremtidsprisene gjenspeiler det prisnivå kjøpere og selgere er villige til å inngå kontrakter. Som på andre børser er forwardkurven markedspriser for kontrakter.»
Her har både Berge og Martens gode poenger. Berge sitt spørsmål er legitimt, likeså Martens’ forklaring. Imidlertid unngår begge to den mest åpenbare forklaringen på at forwardkurven ikke har endret seg – nemlig lav likviditet på Fish Pool. Lav likviditet innebærer at det er for få aktører samt få gjennomførte handler for at kontraktsprisene fullt ut skal kunne gjenspeile markedets prisforventninger.
I følge teorien har futureskontrakter to viktige funksjoner. For det første skal de kunne brukes til å redusere risikoen for de som måtte ønske det. Det kan være nyttig da lakseprisen er kjent for å være spesielt risikabel. Den andre nytten futureskontraktene har er at prisene skal fortelle noe om aktørene i markedets forventning om fremtidige spotpriser. Med andre ord, futuresprisen skal reflektere fremtidssynet til både kjøpere og selgere i markedet. Her kommer vi til selve kjernen i problemstillingen.
Har forwardkurven til Fish Pool denne egenskapen?
Forskning gjort ved Universitetet i Stavanger og University of Florida viser at forwardkurven til Fish Pool mangler denne evnen. Futuresprisene kan derfor i liten grad fortelle oss noe om den fremtidige spotprisen. En må derfor være forsiktig med å tolke forwardkurven til Fish Pool.
Siden Berge tar utgangspunkt i endringen i kurven den siste måneden, eller rettere sagt mangel på endring (unntatt i den korte enden), kan vi jo se litt nærmere på hva som er blitt kjøpt og solgt på Fish Pool den siste måneden, fra 18. august til 18. september. Det er gjort i alt åtte handler, hvorav seks for enkeltmåneder og sistekvartal/tertial 2019, og kun to handler for hele året 2020 (Y2020 kontrakten). Volumet laks som ligger bak Y2020 handlene er totalt 1560 tonn sløydvekt. Sammenlignet med et årlig slaktevolum på omtrent 1,1 millioner tonn sløyd laks i Norge ble da ca. 0,14% av produksjonen i 2020 sikret med futureskontrakter på Fish Pool den siste måneden. Det er ikke mye. I likvide futuresmarkeder er kvantumet av råvaren som ligger bak de finansielle handlene ofte flere ganger høyere enn det fysiske volumet.
Siden det i løpet av siste måned kun er gjennomført to handler på Fish Pool for 2020, basert på et lavt kvantum laks, er det derfor helt legitimt å spørre om Fish Pool-kurven faktisk gjenspeiler det kjøperne og selgerne i markedet tror om den fremtidige lakseprisen.
