20 kasser med 1,1 millioner rogn innpakket i isoporesker og is trilles inn i en lastebil med påtrykket ”såkorn for livskraft og lønnsomhet”. Om 30 minutter kjøres den nye generasjonen med lakserogn fra AquaGens avlsstasjon på Kyrksæterøra i Hemne og ut til kunden. Om 24 timer legges eggene inn i klekkeriet, i en vanntemperatur på åtte grader. Om 11 dager klekkes rognene.
På kundens anlegg, ytterligere 30 minutter unna, er AquaGens forrige leveranse i ferd med å klekke. I et rom med dunkel belysning er oransje egg på størrelse med rips så vidt i bevegelse før fisken bryter seg ut og ser dagens lys. En ansatt dypper en håv ned i vannet og fisker opp fem nyklekkede yngel.
Forandringene er størst på genetikk og avl
Det settes ut omlag 300 millioner smolt i Norge hvert år. Av dem går over 20 millioner tapt underveis. I enkelte tilfeller dør laksen fordi smolten ikke er tilpasset overgangen fra ferskvann til sjøvann. I andre tilfeller er håndtering av fisken nesten like dødelig som sykdom.
I følge Jakob Soldal, forretningsutvikler og markedssjef i AquaGen Midt-Norge skal AquaGens produkter være et speilbilde av utfordringene industrien står overfor. All laksen som ankommer kunden er derfor selektert for maksimal avlsmessig fremgang ved at bedriften velger foreldrefisk med best sannsynlighet for å oppfylle kravet til at avkommet skal bli lønnsomt gode.
– Vi har ulike seleksjonsmetoder. Ved hjelp av tradisjonell familieseleksjon klarer vi å finne familiene som i gjennomsnitt har de beste egenskapene. De beste familiene blir videre gjenstand for en ny seleksjonsrunde, sier Soldal.
AquaGen bruker kunnskap og teknologi som gjør dem i stand til å velge ”de beste av de beste” basert på gener og genmarkører som de vet er sterkt knyttet til gode eller dårlige egenskaper.
– De nye metodene er basert på såkalte genomikk, og har åpnet opp for hurtig fremgang på en rekke viktige produksjonsegenskaper tilknyttet vekst, overlevelse og kvalitet, fortsetter Soldal.
På bakgrunn av seleksjonsmetodene har bedriften i løpet av de siste 45 årene medvirket til reduksjon i produksjonstid, bedre fôrutnyttelse, høyere overlevelse og forbedret filetkvalitet.
– Det er et paradigmeskift i forhold til metoder på utvalg av de beste genene. Vi har en fremgang fra generasjon til generasjon, og jeg tror ikke det er noen områder innenfor norsk lakseoppdrett at forandringene er større enn på genetikk og avl, sier Soldal.
Milepæl for luseresistens
I følge Anne Vik Mariussen, kommunikasjonssjef i AquaGen, mister alt for mange fisk livet ved lusebehandlinger.
– Industrien utvikler nye strategier, og vi bidrar med en biologisk lusestrategi gjennom en genetisk forbedret laks. Dersom oppdretteren slipper en eller to avlusninger på grunnlag av seleksjon, kan fiskehelsen forbedres og flere millioner kroner spares per avlusning, sier hun.
I fjor høst fant AquaGen en genmarkør som var særlig mottakelig for lakselus. Nå har bedriften videreutviklet produktet. Ved hjelp av genomisk seleksjon lanserer AquaGen i høst et produkt som reduserer lusepåslaget med 30-40 prosent. I samme produkt får oppdretteren i tillegg en laks med økt håndteringstoleranse ved seleksjon for AGD- og CMS-resistens.
Bedre gjelle- og hjertehelse gjør laksen mer robust til å tåle håndtering som sortering, transport og behandling. Genomisk seleksjon for hurtig vekst som vil redusere tiden i sjø med 1-2 måneder, er også inkludert i det nye produktet. Hurtig vekst betyr kortere oppholdstid i sjø og redusert risiko for lusesmitte.
– Vi har kjørt smittetester med lus og funnet ut at i likhet med at mennesker i ulik grad blir plaget av innsekter, er noen laks magneter for lus. Vi klarer å detektere stamfisk som trekker til seg mye lus, så de fjerner vi fra rognproduksjonen, sier Mariussen.
Men luseproblemet er ikke over enda
Selv om AquaGen har funnet genuttrykket som gir økt luseresistens, tror de ikke seleksjon er den eneste løsningen. Derfor supplerer de med et nytt avlsprogram for rognkjeks, der de selekterer ut fisken som spiser mest lus.
– Forholdet mellom laks og lus er komplisert. Det er en sammensetning av en verktøykasse der våre viktigste bidrag er å ha fisk som ikke er så attraktiv for lusen, en fisk som vokser fort. Vi tror ikke genomisk seleksjon er den eneste løsningen, men at det kan gjøre lusepresset blir mindre i fiskebestanden. På den måten blir effekten av alle andre tiltak lettere å mestre, sier John-Are Freland, biologisk controller i AquaGen.
Mariussen sier seg enig og understreker bedriftens ambisjoner om å gjøre forholdene vanskeligere for lusen slik at det blir et mindre smittepress.
– Målet vårt er at hver generasjon blir så bra som den kan bli. Det skal være en økonomisk gevinst for kundene, med minst mulig svinn, at den er motstandsdyktig mot sykdommer.
Dag én av 11
Hos AquaGen er produksjonen av nytt rogn allerede igangsatt. Avlsfisken blir kontrollert og registrert, og data om hver fisk blir lagret i en database. Vevsprøyter tatt og sendt til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås for DNA-analyse. Dermed kan de selektere ut rogn som gir rask vekst, er sykdomsresistent og som får lusepåslag.
Hos kunden har 20 kasser innpakket i isoporesker blitt levert. Om 11 dager millioner av rogn sett dagens lys. Lastebilen med påtrykket ”såkorn for livskraft og lønnsomhet” forlater området.
– Det er helt utenkelig at det moderne landbruk kunne eksistere uten avlsarbeid. Dette gjelder også for havbruk. Hvis vi hadde reprodusert tilfeldig, hadde det heller ikke vært noen fremgang. Den genetiske fremgangen er rentefoten på det vi driver med, avslutter Soldal.
