Vi har sett signalene tidligere i sommer, men først i går kom det klare budskapet: Fôrsalget reduseres sammenlignet med fjoråret. Etter en vinter og vår med høy fôring og ditto tilvekst har det blitt en svulmende biomasse i sjøen. Tidligere i sommer ble det estimert at biomassen, fisken som står i sjøen, var om lag 60.000 tonn tyngre enn hva den var på samme tid i fjor. Risikoen var klar og tydelig: Fortsatte fôringen i samme tempo, ville det bli alvorlig mye fisk å slakte og selge utover høsten.
Prisdropp
I samme periode, altså fra jul og frem til nå, har lakseprisen falt med like over 20 kroner kiloet. Sammenhengen mellom raskt økende slaktevolumer og fallende pris er barnelærdom.
Så rammet Russlands importforbud laksemarkedet som en slegge i forrige uke.
Selv om Dagens Næringsliv spekulerer i at Norge fortsatt, via omveier, kan betjene det russiske markedet, kan importforbudet trygt kalles et negativt skifte for etterspørselen etter fersk laks. Et scenario der 120.000 tonn, vel 2.000 tonn eller 100 semitrailere i uken, smugles inn i Russland står ikke til troende.
Bør unngå storinnfrysing
I et slikt markedsklima er det avgjørende å få strammet inn tilbudet allerede i sjøfasen, slik at en ikke tvinges inn i et omfattende fryseprogram for å balansere spotprisen på et fornuftig nivå. En storinnfrysing, tilsvarende det en så i 1991 eller 2003, er verken oppdretterne, eksportørene eller kundene tjent med.
Mens fôringen av laksen faller tilbake, er situasjonen for ørret blitt forverret. Russland er det klart største markedet for ørret, med en markedsandel på over 50 prosent. Samtidig er fôrsalget til ørret opp hele 34 prosent år over år. Veksttrenden har ikke avtatt i nevneverdig grad i sommer.
Den alarmerende markedssituasjonen for ørret har revitalisert diskusjonen om rullerende gjennomsnittlig biomasse, en diskusjon som også vil omfatte laksen. I den krisen som nå har oppstått kommer temaet garantert høyt oppe på agendaen i regjeringslokalene.
