Reagerer på ferskvannskrav: – Klart urimelig og helt unødvendig

– Det vi reagerer på, er kravet om 100 prosent desinfeksjon uavhengig av art og type vann, som vil gi endringer for en hel rekke landbasertanlegg, sier Vidar Onarheim i Hardanger Fjellfisk.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har sendt sine forslag til regelendringer for landbasert oppdrett på høring. Her foreslår de at alt inngående sjøvann skal forbehandles og desinfiseres. Inntaksvannet skal filtreres og behandles med UV-bestråling, eller en annen metode som er godkjent av Veterinærinstituttet.

De samme kravene gjelder for inntak av ferskvann fra kilder som har villfisk eller «annen aktivitet som kan medføre smitterisiko». Det sliter ørretoppdretteren Hardanger Fjellfisk med å forstå seg på.

– Særs lav sannsynlighet for smitte
Hardanger Fjellfisk driver med ørretoppdrett i fjellhaller, i Tyssedal ved Hardangerfjorden. Kravene for behandling av ferskvann får fjelloppdretteren til å reagere:

– Vi har ingen innspill når det gjelder skillet mellom land og sjø, men derimot sterke meninger angående framlegg om krav til 100 prosent desinfeksjon av alt inntaksvann til alle typer akvakulturanlegg – uten å skille på art, vannkilde eller lignende, skriver de i sitt høringssvar.

Selskapet henter ferskvann fra Ringedalsvannet, som man kan se fra Trolltunga. Det er vill ørret i vannet. 

– Slik vi ser det, vil et krav om 100 prosent desinfeksjon av alt vårt inntaksvann være klart urimelig og helt unødvendig. Vannet fra Hardangervidda har ikke oppgang av anadrom fisk, og det er særs lav sannsynlighet for at smitte kan komme opp i vannkildene, fortsetter høringssvaret.

Tenker på resten
Hardanger Fjellfisk har tillatelse til en årlig produksjon på 150 tonn. Selskapet eies av Haugarvoll, som også eier Lingalaks.

– Det er ikke vanskeligst for oss som liten aktør, sier Vidar Onarheim i Hardanger Fjellfisk til iLaks.

– Det vi reagerer på, er kravet om 100 prosent desinfeksjon uavhengig av art og type vann, som vil gi endringer for en hel rekke landbasertanlegg. Det finnes andre anlegg i drift i dag som vil få enorme utfordringer med å løse slike krav. Svaret her ville kanskje vært å utgreie konsekvensene av en sånn regel, for eksempel om man må legge ned driften i et anlegg, og måle det opp mot smitterisikoen, utdyper han.

Alle under samme kam
Selv om Tyssedal-selskapet har forståelse for at det forvaltningsmessig er enklere med like vilkår for alle, mener de at det er så store forskjeller mellom arter i akvakultur, at det er en stor belastning for mindre produsenter å måtte gjøre «unødvendige investeringer og tiltak i allerede eksisterende anlegg» for å desinfisere inntaksvannet. I høringssvaret, som er signert Onarheim, skriver de:

– Når man legger til at det vi driver med er oppal av ferskvannsfisk (med relativt lav tall patogener sett opp mot sjøfisk) og at det er ingen spredning til øvrig ferskvannsfisk (anlegget ligger på kote 2.0, ingen nedstrøms fisk) og at ferskvannspatogener med høy sannsynlighet blir inaktivert når de kommer i kontakt med sjøvann, klargjør det hvorfor vi mener at det er sterkt urimelig å bli pålagt rensing slik foreslått.

På Hardanger Fjellfisk sine nettsider fremgår det at selskapet ikke har hatt behov for medisinering, vaksinering, eller annen behandling av fisken. Oppsummert vil selskapet at regelverket skiller mellom fersk- og sjøvann og ulike arter, at hver art risikovurderes og at lokale variasjoner blir en del av vurderingen.

– Tenkte at det kan bli et krav
Wiersholm-advokaten Erik Staurset Andresen og advokat Martin Bryde i Wikborg Rein har også rettet kritikk mot forslaget. Andresen etterlyser, i likhet med Onarheim, en konsekvensutredning på de spesifikke kravene om filtrering og UV-behandling.

Hima Seafood, som satser stort på ørretproduksjon både på Rjukan og i USA, har ikke like store innvendinger. Deres anlegg baserer seg på RAS-teknologi, og i likhet med Hardanger Fjellfisk bruker de fjellvann.

– Dette har vi allerede forutsett, så hele anlegget vårt er designet med tanke på det regelsettet. Vi har tenkt at dette kunne bli et krav, og er derfor fullt utstyrt med UV-systemer, sier CEO Sten Falkum.

Flere har begynt å bli utålmodige etter når regelverket for landbasert akvakultur kan komme på plass. Opprinnelig skulle høringen skje i mai 2023, men denne ble utsatt. Forslagene ble sendt på høring 26. august i år.

Les også: Mener Stortinget bør gripe inn etter landbasert-forsinkelse: – Ellers en helt håpløs situasjon for bransjen

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har uttalt at behandlingstiden vil avhenge av antall høringssvar, og om det deretter er behov for å revidere forslaget. Fristen for å sende inn høringsinnspill er 21. november.