Sjømateksporten fra Norge fortsetter å sette nye rekorder. – Dessverre sendes altfor mye ubearbeidet ut. Vi går glipp av betydelig aktivitet langs kysten, sier Sjømat Norge.
Eksportstatistikken for sjømat i februar viser nok en måned med ny rekord, ifølge tallene fra Norges Sjømatråd. For 18. måneden på rad er eksporten fra Norge over ti milliarder på en måned.
– Vi skal selvsagt glede oss over gode tall og at etterspørselen etter norsk sjømat er god også i tider med mye uro i verden. Men høye eksporttall og gode priser på enkelte sjømatprodukter viser dessverre ikke et korrekt bilde av inntjening og aktiviteter i sjømatnæringen, sier direktør for industri i Sjømat Norge, Stine Akselsen, i en melding.
– Det er lett å bli blindet av gode eksporttall og dermed tro at alt er såre vel i sjømatnæringen. Utfordringen er imidlertid å gjøre mer med fisken her i Norge. Vi bør ha større ambisjoner for norsk verdiskaping enn å legge en ubearbeidet fisk i en kasse, fryst eller fersk, og så selge den hel til kunder i hele verden.
– Rammevilkårene for å få til økt bearbeiding står på stedet hvil. Slik har det vært i flere tiår. Samtidig ser vi det paradoksale at samtlige norske politiske partier sier de vil ha mer bearbeiding. Ingen gjør imidlertid alvor av å gjøre noe som helst med dette, noe både kysten, landet og miljøet taper på.
Stine Akselsen. Foto: Sjømat Norge– All den fisken vi sender ut ubearbeidet inneholder viktig restråstoff som norsk sjømatindustri kunne nyttiggjort. I stedet blir dette restråstoffet til et miljø- og avfallsproblem for kunder som ikke har apparat for å håndtere slikt, sier Akselsen.
Onsdag neste uke er det nøyaktig ett år siden nok et utvalg, Tveiteråsutvalget, også omtalt som Bearbeidingsutvalget, la frem en lang liste med konkrete forslag til hvordan en kan skape mer aktivitet i norsk fiskeindustri.
– Dette var egentlig en smørbrødliste med Konkrete gryteklare forslag. Vi har ventet i ett år. Ingenting har skjedd til nå. Vi opplever fortsatt at industrien langs kysten strever med å holde hjulene i gang fordi de ikke har trygghet for å få nok råstoff til sine anlegg. Det er avgjørende for å skape trygge og attraktive arbeidsplasser i landbasert fiskeindustri. Hvorfor skjer det ingenting? spør Akselsen.
Hurdalsplattformen, regjeringsplattformen for regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier tydelig at en ønsker å øke bearbeidingen i Norge. Statsråd Bjørnar Skjæran har flere ganger blitt utfordret rundt dette, også i Stortinget. Til tross for rapporter, nyhetssaker og spørsmål i Stortinget, skjer det ingenting.
– Vi lurer egentlig på hva som må til for at noe skal skje? Det er et svært viktig distriktspolitisk tiltak å sikre arbeidsplasser, særlig i nord. Den landbaserte fiskeindustrien er også sentral for å opprettholde bosetting i kystsamfunn i Finnmark, en bosetting som er kritisk for Norge av sikkerhetspolitiske hensyn. Da må det handling til for at regjeringen skal innfri sine uttalte mål, sier Akselsen.
