Det er i tråd med flere av de børsnoterte oppdrettsselskapene som ikke forventer noen store langsiktige effekter fra forbudet, pålagt USA, Canada, Australia, Norge og EU.
– Over 100.000 tonn norsk laks må finne nye markeder enn den russiske; mest sannsynlig EU og USA, skriver Rabobank-analytiker Gorjan Nikolik i en analyse.
I det korte bildet er markedssituasjonen turbulent, idet varene må finne nye veier til sine markeder.
– Det er en flytende situasjon og vanskelig å forutsi, sier Nikolik til Undercurrent News. – Vedtaket til den norske regjeringen, å øke biomassegrensene med seks prosent, vil redusere prisfallet på kort sikt.
Mens noen lakseoppdrettere i Norge er bekymret over økende maksimalt tillatt biomasse forskrifter, sier Nikolik at det er en mulighet, så vel som en risiko.
– Nå er et godt tidspunkt for bedrifter å øke produksjonen, på en tid av året da de er mest begrenset av MTB-grensene, sier han. Nikolik tror ikke en seks prosent økning vil ha for stor innvirkning på fôrpriser for oppdretterne – og heller ikke på lakselus.
Det russiske forbudet vil ikke endre den generelle mønster av begrenset tilbud og sterk etterspørsel frem til 2016, skriver Nikolik. – De neste 24 månedene vil vi sjelden se priser under de vi har sett i foregående 24, ettersom de vil være mye høyere enn historiske gjennomsnitt eller produksjonskostnader, som er cirka 27 kroner per kilo.
I tillegg til det modne EU-markedet og USA, som begge har mange forbrukere som ennå ikke kjøper laks, peker Nikolik på fremvoksende markeder som kan absorbere noe av tilbudet.
– For ti år siden konsumerte alle framvoksende markeder totalt mindre enn 20 prosent av verdens atlantiske laks, men i 2014 er deres andel på nesten 35 prosent – dobbelt så stort som det amerikanske markedet, sier han. Denne gruppen inneholder markeder som Tyrkia, Mexico, India, Indonesia, Malaysia, Taiwan, Singapore, Sør-Korea og Midtøsten – alle land hvor middelklassen vokser, få mer disponibel inntekt og bedre logistikk.
For 2014 forventer Rabobank en tilbudsøkning på rundt åtte prosent, men i 2015 og 2016 vil dette bli begrenset til bare tre eller fire prosent vekst. Politiske og biologiske flaskehalser i både Chile og Norge vil fungere som begrensende faktorer, skriver Nikolik.
