Krisen i Ukraina ble i vår trappet opp atskillige hakk ved Russlands annektering av Krim, og seinere ved nedskytingen av Malaysia Airlines’ flight MH17. På seinsommeren innførte Vesten økonomiske sanksjoner mot Russland, som i august svarte med blant annet å forby import av matvarer fra Nord-Amerika, EU og Norge.
President Vladimir Putin og flere av hans regjeringskolleger latterliggjorde Vestens reaksjoner, og avviste at sanksjonene ville ha noen reell effekt. Etter det har oljeprisen raknet og Russlands oljetunge valuta likeså. Nå innrømmer den russiske sentralbanksjefen Elvira Nabiullina at sanksjonene, og de russiske mottiltakene, rammer Russlands økonomi hardt, ifølge Dagens Næringsliv.
Fettkrisen
Å bli holdt ut av det gode selskap svir. Det var også noe Keiser Wilhelm II av Tyskland fikk merke under første verdenskrig. I 1918 var den tyske krigsmakt fortsatt potent, og i en siste offensiv holdt hæren på å innta Paris – kun stoppet av amerikanske tropper. Østfronten hadde for lengst kollapset, etter at den russiske revolusjon brøt ut ett år før. Her hadde tyskerne inngått en gunstig fredsavtale med store landarealer i gevinst.
Men det var ikke våpnene som tvang Tyskland i kne. Det var kaloriene.
Det var fettkrise i Tyskland. En effektiv blokade kuttet forsyninger av matfett. Tyskerne sultet. Valutareservene var tømt, og behovet for kalorier var skrikende. De alliertes plan hadde fungert utmerket tidligere. Faktisk var det en blåkopi av blokaden av Napoleon drøyt hundre år før.
Oljekrise
Tilbake til vår tid.
Selv om kanskje lakseeksportørene i sitt stille sinn kunne ønske det, er det ikke matfett som er det store problemet for Russland idag. Det er olje- og gass. Med nær to tredjedeler av eksportinntektene herfra, er Russland og landets valuta fullstendig avhengige av denne industrien. I det oljeprisen nærmer seg 80 dollar fatet, er den nå under Russlands egen selvkost. Hvert fat som selges, ja, det selges med tap. Og det er ikke åpenbart at prisfallet stopper her.
Valutaproblemet ryster det russiske samfunnet, som er svært avhengig av import av en lang rekke produkter, ikke minst i fra vestlige leverandører. Produkter som blir dyrere og dyrere å importere – hver dag.
Prestisje
Den mest nærliggende løsningen på problemet vil være å legge seg flat og be om godt vær fra Vesten. Men dette vil innebære et enormt prestisjenederlag for president Putin. Et nederlag som utvilsomt vil rokke ved både hans autoritet og politiske posisjon. Det er et alternativ som for ham blir for dyrt rent politisk.
Imens tikker prisen for Brent Crude videre nedover. Hvor lenge har Russland råd til å videreføre sin egen harde og uforsonlige linje?
