Promek på Smøla sjøsetter straks sitt bygg nummer 233

– Utsiktene er gode.

Hos båtbyggeren på Smøla er de nå i ferd med å legge absolutt siste hånd på sitt nyeste bygg, en ProCat 1585. «Solbas» skal straks sjøsettes og ut i tjeneste for Mowi. Båten er én av seks båter som i disse dager bygges inne i verftshallen.

– Vi liker å omtale oss som en annerledes båtbygger. Vi er ett av få verft som produserer det meste fra a til å i egen hall. Råvarene kommer inn den ene porten, og i den andre enden rulles et ferdig fartøy ut. Det forteller salgs- og markedssjef i Promek, Stig Rune Nørbech, med en viss stolthet i stemmen.

Selv om de gjør det aller meste selv, er det viktig å følge med på det som skjer der ute, sier han.

– Vi må følge med på det som foregår i markedet. Vi bruker kjente leverandører som har et godt servicenettverk. De som får en båt i Alta, må vite at de får samme service og hjelp som de i Bergen, sier Nørbech.

– Valget vårt har vært å ikke produsere standardbåter. Det er litt skreddersøm for hver båt. Samme oppdretter kan ha helt forskjellige behov utfra lokasjonen fartøyet skal operere.

–  Når vi bygger en båt, er det jo skrog, dekk og styrhus primært. Det betales for vekt og arbeidstimer. Med egen konstruksjonsavdeling og skipsingeniører har vi kontroll på hele prosessen. Vi har tid og anledning til å gjøre endringer underveis, forklarer han.

Egen modell for Finnmark
Ni av ti båter som bygges her er katamaraner på 15 meter. Den nyeste modellen, ProCat 1585F, har en bruttotonnasje på 66 tonn. En båt som ble bygd for bruk på Finnmarkskysten.

– Vi laget en F-modell for Grieg da de byttet til ProCat for sine lokasjoner i Finnmark. Først kalte vi den Finnmarksmodellen. Derav bokstaven F, forklarer Nørbech. Første modell ble levert i 2019, forteller Nørbech.

– De ønsket en båt med gjenbygd bakk. Vi utviklet F-modellen i tett samarbeid med kunden, som hadde klare mål og krav til hvordan de ønsket den. Jeg ser mange fordeler med denne modellen, selv om noe dekksplass går bort. Fordelen er jo mer lagringsplass under tak, noe som er gunstig så langt nord med mye snø og is. Dette er en modell som er blitt godt mottatt, sier han.

Til nå har de levert ni båter av denne typen. Sju går i Finnmark, de to andre gjør sine tjenester langs den skotske kysten. Nå er en hybrid variant under produksjon.

– Første modell, som vi kalte ProCat 1585F-H, får et nytt design med utvidet skrog. Båten er under bygging ute i hallen nå, og skal være klar til levering i september. Vi merker også økt etterspørsel etter større båter. Det ordner vi, slår Nørbech fast.

Sliter med energikostnadene
Båtbyggeren omsatte i fjor for drøyt 101 millioner kroner, og fikk et resultat etter skatt på 3,6 millioner kroner. Selv om inntjeningen nesten ble halvert i fjor, har de hatt god økonomi de siste årene, med en topp i 2020, da omsetningen ble på nær 118 millioner kroner, presiserer daglig leder Simone Timm Nicolai.

– Vi går i pluss og utsiktene for 2023 er også gode. Vi har full ordrebok for 2023, og et godt stykke ut i 2024. Vi har kontroll over økonomien, men ser at vi kommer til å få utfordringer på prisvekst på innkjøp, men ikke minst på energi. Flere og flere verft sliter med energikostnader, sier hun.

Seks båter under bygging
Inne i det aller helligste, der store plater av aluminium i løpet av få uker blir til en arbeidsbåt, ligger alt til enhver tid på sin rette plass. Her er orden en dyd.

– Det jeg liker med Promek, er særlig den orden og ryddighet vi har i hallen. Det er til enhver tid seks båter under bygging. Det krever orden, forteller Nørbech, og viser frem en rekke kasser med ulike små deler og braketter i aluminium.

– Vi prefabrikkerer en del mellom slagene. Slik at alle deler er tilgjengelige hele tiden. Vi kjøper ikke ting ferdig bare for å gjøre det. Her presser vi til og med hydraulikken selv. Vi er en norsk, stolt og en solid båtbygger. Fokuset er på at ting skal vare. Alle våre båter flyter fortsatt, sier Nørbech med stor tilfredshet.

I hallen er det åtte stasjoner, hvor det nå er seks båter under bygging. Helt i startfasen ligger de opp ned. Nesten all sveising skjer før den snues. Mens bygg nr. 233 straks er klar for sjøsetting, startet de nå i juni med å skjære ut de første delene til bygg 238 og 239.

Store plater profiler skjæres nøysomt ut til å bli skrog, styrhus, dekkshus og små deler. Han som styrer skjæreren, er Bjørn Ivar Hannasvik.

– Vi er to mann som jobber på den ene maskinen vi har. Her lager vi alle deler, store som små. Det er om å gjøre å skjære mest mulig på kortes mulig tid for at de skal få nok materiell inn i produksjonen. Det har jo skjedd en sjelden gang at det har blitt kapopet feil, men det var selvsagt ikke min feil, slår Bjørn Ivar Hannasvik, fast med et smil.

– Jeg har vært mekaniker her i vel 16 år. Men en periode var jeg utleid til Smøla Vindpark. Så jeg er en av få her på øya som har vært i toppen av alle de 68 vindturbinene, minst én gang i hver, sier han fornøyd.

Internasjonalt ingeniørteam
Båtbyggeren omtaler gjerne sine fartøy som Handmade in Smøla, men det skjer ikke uten litt hjelp utenfra. Det er avdelingen med skipsingeniører et godt eksempel på. De kommer fra Brasil, Iran og Serbia, samt lokale Odd Andre Flataukan.

Hamed Gaffari fra Iran sitter med en 3D-modell av ProCat 1585 som er under bygging. Avdelingsleder og kollega fra Brasil, João Alexandre Garcia, forklarer hva de nå holder på med.

– Nå er det de siste justeringene på rekkverket. Det gjelder å få den helt rette høyden. Alle detaljer er viktige slik at båten blir sikker for de som skal bevege seg langs rekka, sier Garcia.

Idet dagens ruskevær på Smøla blir tema for samtalen, ler serbiske Tamara Kuvelic godt. Det var ikke været som lokket henne til øya på Nordmøre.

– Jobben er jeg veldig godt fornøyd med, været er en helt annet sak, legger hun til når latterkula har lagt seg. Hun har nå vært her i halvannet år, og før hun og mannen bosatte seg i Kristiansund, bodde hun seks år i Trondheim.

Sammen med de langveisfarende skipsingeniørene er også en ekte Smølagutt, Kenneth Ramberghaug, som har jobbet her siden 2016. Men snart er det siste dag på verftet.

– Jeg har ikke mange dagene på meg. Den 30. juni er siste arbeidsdag før jeg går over i pensjonistenes rekker. Nå jobber jeg med dokumenter opp mot Enova, i forbindelse med en hybrid. Nå skal alle grensesnittene gjennomgås og kontrolleres. Det er mye som skal følges opp, men satser på å bli ferdig med det meste, smiler den snart pensjonerte ingeniøren.