– Vi vil være en game changer. Det har vi gjort ved å etablere oss som fôrprodusent, og ved å kjøpe opp Morpol ble vi den største foredler i Europa. Nylig kjøpte vi oss inn i AquaChile og etablerte med det det nest største oppdrettselskapet i verden, sier Ole-Eirik Lerøy, styreformann i Marine Harvest.
Utradert
Lerøy står på podiet under den tiende utgaven av North Atlantic Seafood Conference. 700 kongressdeltakere har blikket rettet mot ham.
– For ti år siden var det, tro det eller ei, problemer med tilgang på finansiering i denne industrien, sier Lerøy. Han viser til vedvarende lave laksepriser, handelshindringer, biologisk havari på Færøyene og seinere Chile.
– Store verdier ble utradert fordi vi ikke hadde kontroll på biologien, sier han.
Idag skisserer han et bilde av en bransje preget av konsolidering, strikte reguleringer og kostnadsøkning, primært drevet av bekjempelse av lakselus.
Profitt
– Vi er inne i denne bransjen for profitt, ikke for volumvekst for en hver pris. Da må vi opptre ansvarlig i det korte bildet, understreker han.
Marine Harvest finansierer en betydelig forskningsaktivitet med akkurat dette i fokus.
– To tredjedeler av alle våre forskningsprosjekter er rettet mot lakselus, sier Lerøy. – Mor til alle sykdommer idag er lakselus. Lusnivået bør regulere vekst og, hvis nødvendig, redusere produksjon.
Kompromissløs
– Deler av vår industri er fortsatt svært umoden. Vi må møte alle våre stakeholders med det utgangspunktet at vi låner sjøarealet. Vår holdning mot lakselus må ikke betviles, alt må rettes mot å løse dette problemet. Og i løpet av få år tror jeg vi skal lykkes med det.
Han ser så i glasskulen.
– Hvis vi møtes igjen om ti år, jeg håper før det, er jeg ganske sikker på at vi har løst lakselusproblemet. Jeg er også ganske sikker på at vi er færre, grunnet den pågående konsolideringen. Laks er da anerkjent som en klimavennlig måte å produsere protein, og legen vil ikke lengre spørre om du røyker, men spørre hvor mye sjømat du spiser.
