Inflasjonen spiser av folks kjøpekraft.
Mat blir stadig dyrere. Tirsdag 1. februar ble flere av prisene satt ytterligere opp. Etter at dagligvarekjedene justerte prisene for første gang i år, er det flere matvarekategorier som har blitt betydelig dyrere.
Dette gjelder for eksempel laks. Et eksempel TV2 fant, viser at denne typen fisk enkelte steder har blitt 33 prosent dyrere.
I januar ble det varslet at matvareprisene kunne stige med så mye som ti prosent. Nøyaktig hvor stort prishoppet er, varierer mellom butikkene. Flere butikkjeder har løftet prisene i snitt opp mellom åtte og ti prosent.
Prioriteringer
Presset økonomi kan gjøre at det er de som har minst fra før som må gjøre de hardeste prioriteringene i handlevognen. Det vil kunne gå på helsen løs når de allerede høye matvareprisene nå er forventet å stige enda mer, frykter Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
– Det er svært bekymringsfullt at forbrukere nå kan føle seg tvunget til å prioritere mellom ulike matvarer. Mange kan tenke pris over kvalitet og det kan fort bli mye nudler og pasta med ketchup, sier ernæringsrådgiveren som sier det er størst bekymring for dem som har dårligst økonomi, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra OFG i en melding.
For at det ikke skal gå utover forbrukernes helse er det viktig å ta gode valg i butikken påpeker hun og forklarer videre;
Billig
– Selv om man kan kjøpe store mengder pasta for en billig penge er det også viktig å huske på frukt og grønnsaker både metter godt og gir viktig næring. Det enkle pastamåltidet med ketchup kan gjøres betraktelig mer mettende og næringsrikt om du lager en god pastasaus med hakkede tomater, løk og gulrot. Resten av løken og gulroten bruker du til resten av ukens middager, og trenger ikke koste noe særlig mer enn en hundrelapp.
Ernæringsrådgiveren forklarer at et dårlig kosthold kan gå utover konsentrasjonen og evnen til å lære og påpeker at gode vaner, som danner grunnlaget for en god helse, etableres tidlig i livet.
– Får ikke alle like muligheter til gode levevaner som følge av trangere økonomiske kår, vil dette kunne øke forskjellene i forutsetningene for god helse mellom dem som har mest og dem som har minst.
Det kan også være en fordel å lære seg enkle matlagningsteknikker, slik at det blir lettere å se mulighetene for hvordan restene kan brukes.
– For det dummeste vi kan gjøre er å kaste mat, altså penger, rett i søpla. I 2020 kastet en husholdning på fire personer mat for rundt 10.000 kroner i året, med de summene vi ser nå kaster vi vel mat for enda flere tusenlapper om vi ikke gjør noe med matsvinnet vårt.
