Han er oppgitt. Arne Aarhus, administrerende direktør i eksportfirmaet Ocean Quality, mener at oppdrettsfiskens klima-historie er underkommunisert i media.
– Folk kjøper el-biler og fokuserer på å redusere antall kilometer de kjører, sier Aarhus og mener klimagevinstene lettere kan hentes ved mer bevissthet på hva en spiser.
Store forskjeller
For målt etter CO2-utslipp, drivhusgasser per kilo kjøtt, kommer særlig villfisk, men også oppdrettsfisk svært godt ut. Han lister opp følgende drivhusgasser, målt i kilo, for forskjellige proteingrupper:
* sild og makrell 1
* laks 2,5
* svin 5,9
* storfe 30
Forskjellen mellom sjømat og særlig biffkjøtt er enorm.
– Kyr spiser gress, og i den sammenheng slipper de ut mye metan, utdyper han.
– En del av utfordringene er at vi ikke får folk til å spise uendelige mengder med sild og makrell. Laks er et alternativ til å spise svin og storfe.
– Hva er alternativet til å spise fisk? Hva er det Kurt Oddekalv spiser? spør han retorisk, og legger til: – Han spiser mye i hvertfall…
Kunnskapsvakuum
Aarhus møter store kunnskapshull knyttet til bærekraft i markedet – også innen foredlingsindustrien.
– Hva kan vi forvente at industrien vet om bærekraft? De som er ute i supermarkedene vet veldig lite. De som er i møte med sluttkunden har minimal kunnskap om produktet. Det er en klar utfordring å nå ut her. Jeg skulle gjerne sett at en ble målt på bærekraft mot kjøttindustrien.
Slaget, og kampen om omdømmet, står imidlertid ikke i Norge.
– Det er ikke her forbrukerne av laks er. Vi produserer 1,3 millioner tonn laks i året. Det er ikke så mange av de som spiser laks som holder til her i Norge, sier han.
Ocean Quality eksporterer laks for to milliarder kroner årlig. Aarhus møter konkurransen fra kjøtt fra kylling, svin og storfe i markedet hver dag.
– Den enkleste måten å differensiere et produkt er pris, prisen vinner alltid. Forbrukerne bryr seg ikke. Jeg er i anbudsrunder kontinuerlig, sier Aarhus.
