Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at den såkalte «blomkålkorallsaken», ført av Havkar, ikke blir tatt opp til behandling i Høyesterett. Med det forblir flere av tvistespørsmålene stående ubesvart.
Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at dommen fra Gulating lagmannsrett i saken om blomkålkorallene ved Husevågøy ikke vil bli tatt opp til behandling i Høyesterett. Tvistetema er gyldigheten av Miljødirektoratets omgjøring av et gyldig vedtak om lokalitetsklarering.
Kunngjøringen var kjent 28. august. Saken var ført frem av Troland Lakseoppdrett, Austevoll Melaks og Langøylaks.
Prinsipiell
– For havbruksnæringen er konsekvensen at vi ikke står igjen med noen prinsipiell behandling av tvistespørsmålene blomkålkorall-saken reiser. Tilsvarende konfliktsaker mellom havbruk og sårbare naturtyper er økende flere steder langs kysten, sier styreleder i Troland Lakseoppdrett, Carl-Erik Arnesen på vegne av de tre selskapene.
Bakteppet var at de tre oppdrettselskapene hadde fått nei til å drive oppdrett utenfor Husevågøy i Kinn kommune. Bakgrunnen for striden er at det ble oppdaget et 1,5 kilometer langt rev av blomkålkoraller ved lokaliteten.
I januar 2020 fattet Miljødirektoratet endelig vedtak om at anlegget måtte bort av hensyn til korallrevet. Oppdretterne saksøkte så staten. De tapte saken i Hordaland Tingrett, og anket saken helt til Høyesterett.
Oppdretterne, med Sjømat Norge som partshjelper, mente det var behov for at Høyesterett gjennom realitetsbehandling av denne saken ga noen avklaringer om rettsanvendelsen i flere av de tvistespørsmål saken reiser.
Uavklarte tvister
Sentrale tvistespørsmål i denne konkrete saken var knyttet til rekkevidden av forurensningsloven og forvaltningens tilgang til å gjøre om vedtak, anvendelse av føre-var-prinsippet, og vurdering av forholdsmessighet.
Det understrekes at Høyesterett ikke har gitt noen tilslutning til lagmannsrettsdommen. Det er dessverre slik at opp mot 90 prosent av ankesakene ikke slipper inn til behandling.
– Det er alvorlig når staten griper inn i etablerte rettigheter til lovlig virksomhet, og synd at Høyesterett ikke vil behandle saken og avklare prinsipielle spørsmål i regulering av en av Norges største næringer.
Frykter uklar offentlig saksbehandling
Søksmålet var innledet ikke bare for å ivareta oppdretternes investeringer i en ny lokalitet, med samlede kostnader i størrelsesorden 50 millioner kroner, men også fordi det angår en hel havbruksnæring. Det er snakk om å stenge døren for havbruksvirksomhet til tross for at korallene som ble funnet, er definert som livskraftige med god utbredelse langs norskekysten, og til tross for at oppdretterne gjennomførte overvåkning i regi av våre fremste faginstanser for å påse en velfungerende sameksistens mellom koraller og havbruk.
– Siden Høyesterett ikke vurderte sakens prinsipielle sider, må disse løftes på nytt i senere saker. Det kan bli mange og ressurskrevende saker dersom statsforvalterne tror at lagmannsrettens mangelfulle dom i Husevågøy-saken setter standarden for offentlig saksbehandling fremover. Det mener vi det er grunn til å være urolig over, sier Arnesen.
Arnesen fremhever at oppdretterne fra Husevågøy vil stå til disposisjon, med råd og innspill, til andre som utsettes for tilsvarende inngrep.
