Polarfeed og Lovundlaks krydrer fôret med fermentert mais: – Kan levere 700.000 tonn i året

Fermentert maisprotein kom best ut i en vurdering av nye proteinråvarer til fiskefôr. Oppdrettsfisk på Helgelandskysten er testsmakere.

– Så langt har resultatene vært positive. Vi ser ingen negative effekter av å blande inn råvarene, verken på vekst eller kvalitet, sier Ole Marius Farstad, salgssjef i Polarfeed.

Fôrprodusenten har vært med å utvikle råvaren Corn Fermented Protein (CFP) sammen med Green Plains – en amerikansk storprodusent av bioetanol. Råvaren kom best ut i en ny rapport fra Hatch Innovation Services, som har sett på nye proteinrike ingredienser, og deres potensial i akvakulturnæringen.

Nå har Polarfeed gått sammen med Helgeland-oppdretteren Lovundlaks for å teste fôringrediensen på fisk i sjø.

Kan erstatte soya
Polarfeed har to FOU-konsesjoner på råvaren. Utenfor Lovund inngår 600.000 laks i forsøk, der halvparten får fôr med mais-råvaren, og den andre halvparten får vanlig fôr.

– Hos Lovundlaks kjører vi forsøk med høyere og høyere innblanding av den nye råvaren, sier Farstad.

Ifølge Farstad kan Polarfeeds leverandør levere 700.000 tonn av den nye råvaren i året når produksjonen skaleres opp. Til sammenligning bruker bransjen i Norge nær 300.000 – 400.000 tonn soya (eller soyaproteinkonsentrat) årlig i fiskefôret.

– Dette kan derfor potensielt erstatte soya, sier han.

I tillegg kan ingrediensen være mer klimavennlig å produsere: Ifølge Farstad skal råvarens CO₂-avtrykk være på rundt én sjettedel av det soya har.

Øker på
Om kort tid starter Lovundlaks å sette ut årets vårsmolt på forsøkslokaliteten.

– Vi synes det er spennende å være med på et forsøk der vi tester nye bærekraftige fôrråvarer. For oss har forsøket skapt både engasjement og nysgjerrighet, og går så langt etter planen, sier Fabian Vesterheim, arbeidsleder på Lovundlaks sin fôrsentral.

– I fôret som skal brukes på denne fisken vil andelen av nye råvarer økes ytterligere, forteller Vesterheim.

Ligner fiskemel
Selve råvaren er et restråstoff fra produksjon av bioetanol i USA, forteller Farstad i Polarfeed.

– Bioetanolen produseres ved å fermentere mais. Som restråstoff får man fermentert mais som er svært proteinrikt og har en aminosyreprofil som ligner på fiskemel – samt at det inneholder lite anti-næringsstoffer, opplyser han.

«Lave produksjonsvolumer og høye produksjonskostnader er felles kjennetegn for de fleste av de nye ingrediensene. Unntak inkluderer maisfermentert protein» heter det i Hatch-rapporten.

I rapporten påpekes det at det er begrensninger knyttet til hvor raskt denne fôrråvaren kan introduseres i næringen, da det er en ny og ukjent ingrediens. Rapporten viser imidlertid til at pågående forsøk bør kunne avsløre hvorvidt råvaren er egnet for langsiktig inkludering.