I forbindelse med innføringen av trafikklysordningen for Havbruksnæringen, er grunnlaget som beslutningen skal tas på høyst usikker. Prosjekter med merking av villaksen, for å dokumentere vandringen ut laksefjordene, viser at tidlige oppleste sannheter ikke stemmer med virkeligheten. Dermed er sannsynligheten stor for at vi ikke oppnår de resultatene som er ønsket med innføringen av ordningen. Dette vil i høyeste grad gjelde Sognefjorden.
Hva vet vi om villaksen i indre del av Sognefjorden?
- 80% av villaksen kommer fra regulerte vassdrag
- 20% av laksesmolten i Indre Sogn kommer fra utsetting av klekkerismolt (38 000 stk)
- I tillegg kommer Aurlandsvassdraget som ikke greier å øke sjøaurebestanden gjennom utsetning, og derfor vil sette ut laks – nye 20 000 smolt gir totalt 30% kunstig produsert smolt fra Indre Sogn i tiden fremover
- Et viktig vassdrag er glemt i Ekspertgruppens oversikt: Fortun – 12 km lakseførende strekning der det meste av lakseproduksjonen kommer fra utsetting
- Lenger ute i fjorden ligger det andre regulerte vassdrag- eksempel Vikja, nasjonalt laksevassdrag med egen produksjon av 1600 smolt og utsettingspålegg på 12 000 smolt
- Der er konflikter om tilrettelegging for fisk mellom regulanter og grunneiere i flere elver
- Produksjonen av laks i Sogn er redusert med over 50% på grunn av reguleringer
Tallene for smoltproduksjon i Indre Sogn er beregnet og rapportert fra Rådet for villaksforvaltning. Dessverre har vi liten oversikt over hvordan menneskelig aktivitet påvirker produksjonen av smolt. Hovedreguleringene, som gjør større deler av vassdragene ulevelige for fisk, er selvfølgelige. I tillegg er der viktige effekter fra landbruk/skogbruk. Kombinasjonen av redusert vann i elvene og silt fra jordarbeid og hogstavfall, dekker til viktige gyte og oppvekstområder. Naturlige flommer får ikke lenger «vasket» elveløpene reine. Lærdal med store landbruksområder oppover i dalen, er særlig utsatt for denne effekten. I tillegg kommer «effektkjøring» av kraftverkene som gir hurtige endringer av vannivå i elveløpene. Dette er en ny måte å drive kraftverkene på, der en utnytter korte perioder med høye kraftpriser for å optimalisere det økonomiske utbytte av reguleringene. Kraft selges i dag på flytende marked. Virkningene av dette er oftest ikke hensyntatt i krav til regulantene. Effektkjøring reduserer oppvekstområdene i elevene og dreper fisk. Driftsmåten er utgangspunkt for konflikter mot villfiskinteressene i mange vassdrag.
Det store innslaget av klekkerismolt gir unaturlige smoltvandringer på grunn av forsinket smoltifisering i klekkeriene, og lavere svømmekapasitet under vandringen. Klekkerismolten produseres lokalt av lokal stamfisk. Merking blir ikke systematisk gjennomført. Der er ingen felles protokoller for smoltproduksjonen, og heller ingen kontroll fra myndighetene. Kvaliteten av settefisken er variabel. Vi har liten kunnskap om effekten av utsettingene. Jeg ønsker ikke å kritisere dugnadsarbeidet som legges ned fra lag og organisasjoner. Men gjennom en koordinert innsats tror vi at det er forbedringspotensiale.
Sognefjorden som Nasjonal laksefjord er ofret for kraftproduksjon. Dette er et bevisst valg fra myndigheter og grunneiere.
Der er ingen forklarbar sammenheng mellom utviklingen av bestandene av villaks og økningen i produksjonen av oppdrettslaks. Statistikk viser at tilbakevendingen av villaks i store trekk har vært stabil over de siste 25 årene. I den samme perioden har produksjonen av oppdrettslaks økt ti ganger.
Uansett hvor mye produksjonen av oppdrettslaks reduseres, så er det umulig å komme tilbake til situasjonen på syttitallet. Det er grunnleggende galt at innsatsen for å sikre smoltproduksjonen i elvene ikke er koordinert og kontrollert. Dette er det sikreste tiltaket for å bedre produksjonen av villaks.
Om ikke dette problemet tas på alvor, risikerer oppdretterne at de må ta støyten for mangelfull forvaltning av laksen i regulerte vassdrag.
