På samme måte som vår egen influensa skyller over landet i regelmessige bølger, så sprer SAV 2 seg ubønnhørlig. Et uforutsigbart virus; som effektivt brer om seg i sjøen. Samtidig viser erfaring og etterprøvbare data at mulig tilhørende sykdom både kan håndteres og kureres.
Erfaring fra Midt-Norge viser at SAV 2-viruset i høy grad er til å leve med. Både fiskehelsemessig og økonomisk. Vurdert mot rapportene fra virkeligheten blir det da underlig å oppleve at direktør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet region Midt med tyngde uttaler at «dette er feil».
Regiondirektøren legger her mye vekt på at PD generelt, dog med visning til tapstall knyttet til SAV 3 på estimert 55 millioner kroner for en lokalitet med en million fisk. Kilden som oppgis er Veterinærinstituttets rapportserie 5-2016. I realiteten manøvrerer Røthe Knudtsen da åpenbart utenom selve kjernen i problemet: Verken Mattilsynet eller Veterinærinstituttet har i dag ikke like god dokumentasjon for SAV 2 som vesentlig mer alvorlige varianten SAV 3.
Det finnes imidlertid et bredt datagrunnlag for kostnader knyttet til SAV 2. Det fra Sør-Trøndelag for årene 2013 og 2014. Informasjonen er samlet av Cargill Animal Nutrition og er en direkte sammenligning mellom selskap med og uten PD SAV 2. Lokalitetene ligger mellom 62 og 65 grader nord, og tallene er fra utsett til slakt hos selskap med og uten SAV 2 i dette området. Videre ble selskap uten PD ikke tatt med i grunnlaget; det for å utelukke selskapsforskjeller.
Konklusjonen for 137 millioner laks i sjøen for begge generasjoner i 2013 og 2014 viser at det er liten forskjell i tilvekst og fôrutnyttelse – og dermed lite økte kostnader i forhold til dette. Videre dokumenterer Cargill at viruset kan føre til at fisken en periode får dårligere appetitt, men den henter seg normalt bra inn og kompenserer i stor grad for det tapte. I en del anlegg ble noe økt dødelighet også registrert.
I sitt innlegg sier direktør Røthe Knudtsen at han «vil advare mot å skape et inntrykk av at PD er en bagatellmessig sykdom uten konsekvenser for fiskevelferden og økonomien for oppdretterne».
Vi er enig med Knudtsen om å ta alle utfordringer på det alvor de fortjener, men i forhold til SAV 2 er «Stamping out» (destruering/utslakting) totalt feil, da kostnader og direkte følger er helt i utakt med nytten. Dette ledsages nå av klare uttalelser fra oppdrettere i Sør-Trøndelag, mens mindre aktører i Nord-Norge kunngjør reell frykt for egen virksomhet om praksisen videreføres.
Den erkjennelsen bygger både på kunnskapen om hvor lett SAV 2-viruset forflytter seg, og hvor dramatisk negativt myndighetenes «Stamping Out» vil slå ut.
Vi vil igjen understreke at SAV 2 kan håndteres overalt uten utslakting. Uten naturlige barrierer vil det aktive viruset aldri forsvinne. Strategien må derfor være en kombinasjon av vaksinering, solid sonestruktur og effekt av en ny og omforent forvaltning.
Med det felles mål at spredningsfaren reduseres maksimalt, skal næringa kunne leve godt og forutsigbart. Og da ikke bare med tanke på SAV 2-viruset, men hele spekteret miljømessige, biologiske og økonomiske utfordringer som må ligge til grunn for hvordan oppdrettsnæringa røktes.
Vi vil gjenta klart og tydelig for alle: Dagens forvaltning av PD SAV 2 i Nord-Trøndelag er begynnelsen på slutten for næringen i fylket. Strategien er feil og ødeleggende. Den rammer selskap, ansatte og lokalsamfunn urimelig. Fiskeriminister Per Sandberg må derfor endre dagens forskrift. Og vi mener at fakta om hvordan sykdommen rammer fisk og økonomi i de områdene der PD SAV 2 er etablert viser at det vil være rett å endre dagens forvaltning.
