– Planen er per i dag å sette inn første smolt i desember 2027

Salfjord er godt i gang med grunnarbeidene. Nå jobber de med å få finansieringen på plass.

På Tjeldbergodden har Salfjord reguleringsklar tomt, sikret energiforsyning på 55 megawatt og en klar industriplan. De har også sikret seg plass i køen hos Statnett for ytterligere 55 megawatt strøm til enda et anlegg, Salfjord 2.

I mai kom den endelige bekreftelsen på oppdrettskonsesjonene. Tillatelsen tilsvarer 27 tradisjonelle sjøbaserte laksekonsesjoner. Målsettingen er at anlegget på Nordmøre skal han en produksjonsplan for årlig salg av av 36.500 tonn, eller opptil 500.000 laksemåltider hver dag.

– Planen er per i dag å sette inn første smolt i desember 2027, og det er nok ambisiøst. Men prosjektet er gryteklart, og så snart vi har fått avklart finansiering er veien frem for realisering kort, sier daglig leder Hans Ramsvik til iLaks.

Har tatt 2.328 dager
I juni fikk selskapet godkjent detaljreguleringsplanen sin. Planen omfatter hele utbyggingen, logistikkområder og nødvendige miljøtiltak.

– Tomteopparbeidelse er godt i gang, og fase én-areal på 38 mål vil frigjøres for bygging av oppdrettsanlegg i god tid før rør og betongarbeid skal startes, opplyser Ramsvik.

Salfjord-sjefen legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende prosess å komme dit de er i dag.

– Offentlige prosesser er tidkrevende i Norge og fra innsendt søknader om oppdrettskonsesjoner til ferdig klagebehandling har det tatt 2.328 dager. Tilsvarende har det vært med tilgang på energi. Vi har nå fått sikret strøm for full utbygging, cirka syv år etter at vi meldte inn behovet. For nye anlegg vil jeg ikke bli overrasket om det kan gå mot ti års ventetid for strøm, avhengig av lokalisasjon og størrelse på kapasitetskø for effekt.

Skattepolitikk påvirker finansieringen
Men det er ikke bare reguleringsprosessene som er tidstyver. Det samme kan man si om rammevilkårene.

– Finansiering av utbyggingen er tidkrevende. Mitt inntrykk har vært at usikkerhet rundt rammebetingelser og skattepolitikk for næringen er hemmende for investeringsbeslutninger, sier Ramsvik og utdyper:

– Tidligere har det vært en del spørsmål rundt biologi og teknologi for landbasert oppdrett. Nå virker det som at hybrid vannteknologi, som vi skal bruke, er allment anerkjent som bevist for oppdrett av matfisk av god kvalitet.

Ulike vannkvaliteter
I tillegg til å sikre fremdriften i grunnarbeidene jobber Ramsvik og Salfjord for tiden med å se på hvordan vannkvalitet kan påvirke fisken.

– Det pågår et internt arbeid for å styre vannkvaliteter for større fisk, hvor vi ser behov for å tett oppfølging av partikkelmengde, O2- og CO2-nivåer, siden fiskens gjeller blir forholdsmessig mindre for stor fisk enn for mindre fisk og krav til vannkvalitet blir viktigere, sier han.

– Vi tror at det er et uforløst potensial for effektiv produksjon av stor fisk med bedre kontroll på vannkvalitet i landbasert oppdrett, legger Ramsvik til.