I den senere tid har det vært mange presseoppslag på PD situasjonen for oppdrettere i Nord-Trøndelag og de negative konsekvenser det medfører å være buffersone for SAV 2 nord om Buholmsråsa. Mobilisereringen i media er så sterk at den tydeligvis har mål å påvirke utfallet av arbeidet med ny PD forskrift i retning av frislipp av SAV 2. Virkemidlene er både ufarliggjøring av viruset samt fokusering på store negative konsekvenser økonomisk og sysselsettingsmessig. Med et så ensidig fokus ser jeg det nødvendig å kommentere en del forhold som presenteres i media.
Starten på presseoppslagene kom som følge av påvisning av SAV 2 virus på lokaliteten Tosen i Tosenfjorden samt lokaliteten Lismåsøya utfor Brønnøysund. Begge lokalitetene ligger til orientering i Nordland. I Nordland fylke er praksis hurtig utslakting og/eller destruering og har således ingenting i debatten om buffersone i Nord Trøndelag å gjøre. Selv om eier av fisk på lokalitetene har slakterivirksomhet i Nord-Trøndelag, gir dette ingen legitim grunn å trekke forvaltningen av PD i Nordland inn som argument for frislipp av SAV 2 i Nord-Trøndelag.
Argumentasjonen viser høylytt til konsekvensene med å leve med gjeldende regelverk for aktørene Nord-Trøndelag. Jeg kjenner meg ikke igjen i dramatikken. I perioden 2011 tom 2016 har det så langt jeg kjenner til vært 9 tilfeller av SAV 2 i Nord-Trøndelag. Kun ett av tilfellene medførte tilnærmet full destruering av fisk på lokaliteten, og det hos et av selskapene som ikke fronter påvirkningsarbeidet i media med fjerning av forskriften. I de øvrige tilfellene har smittet fisk vært av slaktestørrelse og således berget både verdier og sysselsetting. I tillegg er smittet fisk flyttet ut av Nord-Trøndelag til endemisk sone i sør. Det er muligens også utført sporadiske saneringer i forbindelse med slakting/flytting av fisk uten at det kan betegnes som dramatisk. Bildet er med andre ord ikke så dystert som det fremstilles.
Hvorvidt SAV 2 er å leve med er det delte meninger om. Kostnadene å leve med SAV er av flere dokumentert som krevende med forlenget produksjonstid og økte produksjonskostnader, uten at jeg i detalj har god nok oversikt. I Nord-Norge har holdningene vært temmelig klar på at vi ikke ønsker å leve med PD. Destruksjon og slakting av SAV 2 fisk har derfor trolig påført oppdrettere i Nord like store, eller større negative konsekvenser enn det vi nå ser i Nord-Trøndelag. Nova Sea AS sanerte for eksempel i 2014 over 900 tusen laks med SAV 2-påvisning, og det har siden da ikke vært PD i vårt produksjonsområde fra Vega til Bodø. Jeg tror fortsatt det er en riktig strategi selv om de økonomiske tapene er store både som følge av sanering og manglende slaktevolum i påfølgende tid. Det er prisen for å drive uten PD.
For Nord-Trøndelag er jeg enig i at det kreves bedre virkemidler for å opprettholde en PD-fri buffersone. I denne sammenheng er det allerede spilt ut et godt forslag med automatisk rullerende MTB som kompensasjon for tidlig utslakting og destruksjon av SAV 2. Det vil i stor grad motvirke negative økonomiske utslag samtidig som slaktevolum og sysselsetting skjermes sterkere. I tillegg kan og bør det sikkert iverksettes hjelpende tiltak i endemisk tilgrensende område med eksempelvis vaksinering.
La oss fortsatt ha en offensiv holdning i bekjemping av PD. Fra mitt ståsted synes dagens praksis fra myndighetene sammen med effektive handlinger fra oppdrettere å ha virket godt.
