Statuen av Leif Larsen står oppført i bronse på Torgutstikkeren i Bergen. Det var en levende legende som steg i land ved utløpet av andre verdenskrig. Men overgangen fra krig til et sivilt liv skulle ikke gå smertefritt for bergenseren. Etter krigen prøvde Larsen seg i marinen, men uten formell krigsskoleutdannelse holdt det ikke selv med en militær CV ingen nordmenn har vært i nærheten av. Larsen, som spilte seg selv i kassasuksessen «Shetlands-gjengen» i 1954, måtte se seg om etter arbeid andre steder.
Ble fiskeoppdretter
På slutten av 50-tallet begynte fabrikkeier og syltetøyprodusent Johan Lærum oppdrett av ørret som attåtnæring eller en «kjøkkenhage» med levende fisk. Han satte ut ørret i en avsperret vik på Lindås og i Goltasundet på Sotra. Men selv ikke med den legendariske Shetlands-Larsen som oppasser og medinteressent på Lindås, hadde han hellet med seg, heter det i boken «En plog i havet – historien om MOWI».
Oppdrettsørreten var ikke god nok. Den var blek i kjøttet og med damsmak, eller myrsmak for dem som prøvde seg i skogstjern, og markedet reagerte med moderat begeistring, står det videre i boken.
Mager karriere i næringslivet
Ifølge biograf Truls Synnestvedt gjorde Leif Larsen tre forsøk på å drive sivil næringsdrift etter krigen. Først produserte campingutstyr. Så satset han på salg hvitevarer, og til slutt ville han prøve seg på fiskeoppdrett, i et vann på Sotra. Han kjøpte inn 100.000 ørretyngel fra Danmark, og satte ut. Men i løpet av svært kort tid døde nesten hele bestanden.
– Alle forsøkene må regnes som mislykket, mener Synnestvedt ifølge Bergens Tidende.
Godt med penger hadde han likevel, i hvert fall en stund. Det var nemlig ikke Fritjof Sælen som skrev boken som er blitt en av Norges mest solgte gjennom tidene, «Shetlands-Larsen», eller opprinnelig «Sjetlands-Larsen».
– Det var Leif Larsen selv som skrev teksten, men den ble bearbeidet og løftet litterært av Sælen. Dette har jeg dokumenter på. Jeg har sett Larsens håndskrevne manus, sier Synnestvedt.
Bestselger
Boken solgte til de grader godt.
– Sælen ba om et engangsbeløp fra Eides forlag, og fikk 20.000 kroner. Larsen ba om prosenter av salget, og fikk en kontrakt med stigende verdi. Det var en lur beslutning. Boken har solgt over 500.000 eksemplarer verden over, særlig mange i Storbritannia. Etter dagens pengeverdi fikk Leif Larsen 3,5 millioner kroner for «Shetlands-Larsen». For pengene bygget han seg hus, blant annet.
Men hvordan gikk det med syltetøydirektør Lærum?
På midten av 60-tallet dreide han fra ørret til laks sammen med kompanjongen og fabrikkdisponent Johan Ernst Mowinckel. Lærum selger seg ut av syltetøy, og setter pengene i oppdrett. De innleder nå et samarbeid med Akvariet i Bergen, ledet av Fridtjof Wiese-Hansen og henter stamlaks fra Vosso, Årøy og Mauranger.
MOWI
I en nedlagt fiskemelfabrikk ved Tveitevågen på Askøy etableres et anlegg for klekking og smoltproduksjon. Smolten settes ut i et avstengt sund på Flogøy på vestsiden av Sotra.
I 1969 etableres selskapet MOWI, hvor Norsk Hydro går inn med 50 prosent av kapitalen. I 1971 slaktes den første skikkelige høykvalitets oppdrettslaks i Norge. MOWI skifter seinere navn til Hydro Seafood, og er i dag en viktig del av verdens største oppdrettselskap, Marine Harvest.
