Han har studert rømmingstallene og ser at antall rømte laks økte i 2013 sammenlignet med 2012. Det er helt korrekt. Men det er også korrekt at rømmingstallene er redusert kraftig de siste ti årene. Over tid går utviklingen i riktig retning.
Når det kommer til statistikk, handler det ofte om øynene som ser. Lund leter etter tall som kan bekrefte sin første påstand om at det rømmer en million laks i året, et tall jeg selvfølgelig måtte korrigere på spørsmål fra iLaks. Så har Lund rett i at Havforskningsinstituttet har anslått at det rømmer mer enn den offisielle statistikken viser. Det han neppe har fått med seg, er at dette er knyttet til bl.a. lekkasjer fra settefiskanlegg – og basert på et datagrunnlag fra før kravet om dobbel sikring ga noen effekt.
De siste sju årene er det satt inn massive tiltak for bedre rømmingssikring. Det er dette som nå bærer frukter. Færre rømminger medfører færre rømlinger, og denne nedgangen gjenspeiles i registreringene som viser lavere innslag av rømt fisk i elvene. Dette er det grunn til å glede seg over. Samtidig må havbruksnæringen fortsette sitt eget forbedringsarbeid – både redusere rømmingstallene ytterligere og parallelt bidra til å ta ut rømt fisk i elvene der de måtte dukke opp. I det sistnevnte arbeidet har Havbruksnæringens miljøfond de siste årene vært et viktig redskap i nærmere hundre vassdrag.
Alt dette er kunnskap vi ikke kan forvente at alle journalister kjenner til, derfor kan det noen ganger lønne seg å innhente mer informasjon før man konkluderer bastant i en skarp kommentarspalte. Jeg håper Lund velger å ta det som et velment råd fra en tidligere yrkeskollega.
For øvrig er det rart å se at Lund mener noen forsøker å bringe ham til taushet. Som kommentator i Norges største avis trenger han neppe frykte for det. Slik skal det være. I dagens flom av informasjon i alle kanaler trenger både Aftenpostens lesere og andre mediekonsumenter flere og bedre kvalifiserte meninger på kommentarplass, ikke flere og dårligere.
