I Norge er det myndighetene som regulerer hvor mye laks bedriftene kan produsere. Dette skjer gjennom tildeling av konsesjoner. Ordningen innebærer at bedriftene betaler betydelige vederlag på inntil 60 millioner kroner for hver nye konsesjon. Det er disse pengene Sjømat Norge mener bør gå til kommunene, ikke i statskassa.
Dobling til kommunene
– Vi mener det er klokt av regjeringen å legge opp til en forutsigbar årlig vekst for næringen, men vi er også opptatt av at denne forutsigbarheten skal komme kommunene til gode. De gjør en viktig jobb i legge tilrette for en viktig distriktsnæring. I dag går bare halvparten av vederlaget til kommunene, men vi mener det er rimelig at all disse pengene bør tilfalle kommunene, sier Ystmark.
Med en årlig vekst på tre prosent slik regjeringen selv går inn for, vil vår modell innebære en dobling av inntektene til kommunene fra omlag 325 til 650 millioner kroner i året.
– Dette vil gi en vinn-vinn-situasjon for næring og lokalsamfunn. Kommunene har skrikende behov for inntekter, og bedriftene har behov for rammer som kan gi en forutsigbarhet som gjør det attraktivt å investere i produksjon og foredling langs kysten, sier Ystmark.
Norsk konkurransekraft
Sjømat Norge er enige med regjeringen om at en ny arealavgift ikke er svaret på denne utfordringen. Bedriftene betaler allerede svært store summer for å få tillatelse til å drive. I andre lakseproduserende land betales det ikke slike vederlag, men arealavgift i stedet.
– Det er ingen selvfølge at Norge skal forbli verdensledende på lakseproduksjon. Lønnsomheten i næringen varierer sterkt og det er viktig å ta vare på konkurransekraften i næringer der vi har gode fortrinn. Dersom vi som nasjon stiller oss slik at havbruksnæringen både møter stagnasjon hjemme og økte produksjonskostnader, kan det bidra til at andre lakseproduserende land overtar denne posisjonen, sier Ystmark.
Store ringvirkninger
Laksenæringen står for stor og økende verdiskaping, sysselsetting og aktivitet langs kysten. Virksomheten skaper også store ringvirkninger for leverandørnæringene som bare de ti siste årene har doblet sin verdiskaping. Rapporter viser at laksenæringen slik skaper like mange arbeidsplasser utenfor sin egen kjernevirksomhet.
– Dette er bedrifter som også er kystbasert, som har sitt tyngdepunkt i distriktene og kystbyene. Kommunene er viktige samarbeidspartnere for alle disse næringsaktørene, og derfor er det rett og rimelig at de har inntekter som gjør det mulig å legge til rette for vekst og utvikling, sier Ystmark.
