Tidligere aksjonærer i havbruksselskapet NTS er ikke fornøyd med oppgjøret de fikk fra SalMar. Nå stevner de SalMar og ber om skjønnsfastsettelse for å få en høyere løsningssum.
Over 120 tidligere aksjonærer i NTS med cirka 6,78 prosent av aksjene stevner lakseselskapet SalMar. Aksjonærene mener å ha fått for lite betalt ved tvangsutløsning av aksjene i selskapet. Tvangsutløsningen kom 3. januar.
– Jeg fryktet at selskapet skulle på billigsalg – og jeg fikk rett, sier Odd R. Øie i Amble Investment. Han er en av dem som står bak stevningen.
Vinteren 2022 var det stor turbulens i NTS med flere mulige kjøpere av selskapet og stor intern uro. Uroen endte med en dramatisk ekstraordinær generalforsamling der 50,1 prosent av aksjonærene samlet seg om et nytt styre som deretter gjennomførte salg av selskapet til SalMar.
Bud
Først kjøpte SalMar seg opp til 52,69 prosent eierandel ved et såkalt frivillig tilbud våren 2022. Det frivillige tilbudet lød opprinnelig på 120 kroner som skulle gjøres opp 20 prosent kontanter og 80 prosent aksjer i SalMar. Ved utløpet av akseptperioden var det frivillige tilbudet verdt 135 kroner.
Odd R. Øie. Foto: PrivatI oktober 2022 framsatte SalMar et pliktig bud overfor de gjenværende aksjonærene. Da var regjeringens forslag om innføring av lakseskatt lagt fram, og SalMar-aksjene falt umiddelbart ned til en historisk bunn. Omregnet til kontanter, ble det pliktige budet på 75,48 kroner. Etter dette oppnådde SalMar en eierandel på over 90 prosent, nærmere bestemt 92,93 prosent, som gir rett til en tvangsutløsning av de øvrige aksjonærene.
Takk, men nei takk!
Nesten alle de tvangsutløste aksjonærene har nå samlet seg bak kravet om en ny verdifastsettelse. Fredag ble det sendt en stevning til Trøndelag tingrett med krav om skjønnsfastsettelse. Bakgrunnen er at løsningssummen ikke gjenspeilet de reelle verdiene i selskapet og det hevdes at i stevninger at lovens krav til «særlige grunner» for ny verdifastsettelse er oppfylt.
– Vi som takket nei til både det frivillige og det pliktige budet, gjorde det fordi prisen var altfor lav. Og det mener vi fremdeles, forklarer Odd R. Øie, som står bak stevningen sammen med selskapet Guntvedt Holding, der Hans Martin Storø er styreleder. De har fått støtte av svært mange av de resterende lokale minoritetsaksjonærene.
– Jeg finner meg ikke i at et milliardkonsern snyter lokale småaksjonærer i Trøndelag, sier Odd R. Øie i Amble Investment. Han og hans familie eide opprinnelig om lag fem prosent av NTS, mens Guntvedt Holding sto bak om lag en prosent.
Overreagerte på lakseskatten
I stevningen legges det blant annet vekt på at markedet sterkt overreagerte på lakseskatten og dermed fikk majoritetsaksjonærene mulighet til å tvinge minoritetsaksjonærene til å selge de gjenværende aksjene på billigsalg. Årsaken til den lave prisen var tilbudets innretning, som i all hovedsak baserte seg på aksjeverdien i SalMar, i kombinasjon med maksimalt uheldig timing for minoritetsaksjonærene.
Minoritetsaksjonærene viser i stevningen også til at de har forsøkt å få til en minnelig løsning, noe som ble avvist av SalMar.
NTS, tidligere Namsos Trafikkselskap, har i løpet av selskapets over 140 år lange historie drevet med skipsfart, fergedrift, ambulansedrift, rutebiltrafikk, godstransport og annen transportvirksomhet. Virksomheten har de siste årene i økende grad vært rettet mot maritim virksomhet.
Ved inngangen til 2022 drev NTS primært med havbruk og brønnbåttjenester gjennom følgende virksomheter:
- 100 prosent eierskap i SalmoNor
- 72,11 prosent eierskap i Frøy
- 68,14 prosent eierskap i Norway Royal Salmon
Kort tid etter tvangsinnløsningen, startet SalMar med å selge aksjene i Frøy og inngikk avtale med Goldman Sachs Asset Management om salg av dette selskapet. Det er advokatfirmaet Selmer som fører saken for minoritetsaksjonærene.
