Jeg har hatt følge med små grønne fly i hele dag, og må med andre ord ha fulgt melkeruta til Widerøe langs Varangerhalvøya. Jeg har passert den ene gode lakseelven etter den andre. Først Laggo og Tana, deretter Kongsfjordelva, Syltefjordelva, og Komagelva bare for å nevne noen.
Ellers har det vært balalajkaorkester fra morgen til kveld. Det startet ved frokost. Dårlig vant som jeg er, med strandkrabber fra indre Oslofjord, gikk jeg litt bananas da jeg kom over en barnehage med små kongekrabber utenfor Berlevåg. Har jo hørt at de er russiske, men tenkte ikke noe mer over det før noen ropte ”njet”. Det skal jeg si var skremmende tanter. Voksne krabber med halvannen meter mellom klospissene. Gjett hvem som stakk!
Etter lunsj ble det mer russisk i form av tre pukkellaks som het Vladimir, Leonid og Igor. Hyggelige karer som fortalte at de faktisk var født og oppvokst i Norge, Nærmere bestemt Skallelva. Men de forsikret at de ikke ødelegger for laksen, sjøørreten og sjørøya. De dro til sjøs bare noen uker etter klekking sa de, for ikke å spise opp maten til de etnisk norske. Får vel tro dem da.
I morgen venter sjarmøretappen inn til Kirkenes. Fra der jeg har slått meg til for kvelden, ytterst i Bøkfjorden, er det bare 15 korte kilometer til målet. Mitt siste dagbokskapittel får du derfra i morgen. Snakkes!
