Osland Havbruk koster betaler 30 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2014. Det er identisk med utbyttet for 2013.
Sogneoppdretteren la bak seg et historisk godt år i fjor. Resultat før skatt økte med over 53 prosent fra 2013.
Samarbeid
– De rammevilkårene vi får gjennom Salmon Group er viktige for oss. Samarbeid på fôr, forsikring og vaksine gjør at vi er konkurransedyktige på de store innkjøpene. Samtidig har vi de lokale fortrinn, forklarer daglig leder Erik Osland til iLaks. – Lokaleid og gode innkjøpsordninger er en god modell.
Osland Havbruk har fem matfiskkonsesjoner. Hver av disse genererte et overskudd på over 15 millioner kroner i fjor. Selskapet kan ikke ekspandere, og det betyr gjerne utbytte.
Krigskasse
– Dette er en måte å plassere i konsernet. Det er ikke noe annet. Vi opprettholder egenkapital-kravet med i godt monn. Det er rikelig med egenkapital selv om vi tar utbytte, sier Osland. – Vi har en krigskasse, er det ikke det han sier, Fredriksen?
Det er ikke bare oppdrett av laks i Osland-systemet. Her inngår aksjer i eksportselskapet Seaborn, utstyrsprodusenten Østerbø Maskin, samt landbasert oppdrett av kveite.
Konsesjonspriser opp mot 60 millioner kroner, samt beskjedne vekstplaner fra Nærings- og fiskeridepartementet, gjør det krevende å vokse i oppdrett av laks.
– Er det et tema å etablere nye virksomhetsområder?
– Vi har ingen nye planer om det. Vi skal drive med fiskeoppdrett. Det er core business. Så vi er klare om nye muligheter kommer, understreker han.
Stor smolt
– Vi jobber en del med settefiskanelgget vårt. Det viktigste strategiske vi gjør er å produsere stor smolt. Vi vil redusere produksjonstid i sjø, det er i hvertfall en ting som virker veldig godt mot lus. Det er veldig viktig, understreker han.
– Vi venter på muligheter. Nå er det er vekst i næringen, og det ønsker vi å være med på.
– Vil produksjon av større smolt kunne gi dere større slaktevolumer?
– Har en raskere vekst, utnytter en MTB’en bedre. Det sier seg selv. Men det holder ikke bare med større smolt, en må ha raskere tilvekst. Men hovedsaken er å redusere produksjonstid i sjø. Snittid i sjø i 2015 på hele gruppen skal ned mot ett år. Noe går ned mot ni måneder og andre går på 15 måneder.
Vil ha mer ørret
Osland Havbruk produserer nå 60 prosent laks og 40 prosent ørret.
– Vi ønsker å produsere mer ørret, men akkurat nå som markedssituasjonen er nå er det vanskelig. Vi er veldig spente på hva som skjer på markedssituasjonen på ørret. Russland er i hovedsak problemet.
– Det som vi skal slakte i 2017 må vi bestemme nå – innlegg av rogn og hele pakken, påpeker han.
– Det som er dumt er: Vi kan jobbe med Europa, og så kommer Russland og tar alt. Det er så lite volum av ørret. Det er ikke noe tema å produsere ørret på lavere priser enn laks. Ørret er et nisjeprodukt. Produksjonstiden er mer eller mindre lik. Ørret er en fin fisk å jobbe med. Det er en bedre produksjonsfisk enn laksen. Han har for eksempel ikke det med smoltifisering som på laksen, og kan ha en mer effektiv produksjon, sier Osland.
