Opptur for Grieg Seafoods betongmerd – departementet tok klagen til følge

Nærings- og fiskeridepartementet avgjorde torsdag hele fem klagesaker knyttet til utviklingstillatelser. To klager ble tatt til følge, en av disse var Grieg Seafoods «Blue Farm».

Grieg Seafood fikk i oktober 2018 avslag av Fiskeridirektoratet på søknad om ti utviklingstillatelser for den strekkforankrete betongmerden «Blue Farm» fordi konseptet ikke var tilstrekkelig dokumentert. Fiskeridirektoratet mente også at søknaden måtte avslås fordi risikoen for uakseptabel skade på sentrale miljømål var for stor.

Grieg Seafood påklaget vedtaket måneden etter, men direktoratet opprettholdt sitt avslag. Klagen ble derfor oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse 11. juni 2019.

Nå har departementet kommet frem til at Grieg Seafood har levert tilstrekkelig informasjon, og har opphevet vedtaket fra direktoratet. Saken er sendt den tilbake for vurdering om konseptet oppfyller kriteriet om «betydelig innovasjon», og øvrige tildelingskriterier.

Klage-medhold
Et annet selskap som har fått gode nyheter er nederlandske Albatros Technology med konseptet «AquaBarge», som er et sjøbasert anlegg for påvekst av laks i et lukket system basert på RAS-teknologi. Lekteren skal ha en lengde på 195 meter, en bredde på 55 meter og en dybde på 22 meter. Planlagt produksjon er 10.000 tonn per år.

Albatros Technology var det første med utenlandsk adresse som søkte om utviklingstillatelser, men fikk avslag på søknaden i juni 2018 fordi Fiskeridirektoratet mente det ikke oppfylte vilkåret om betydelig innovasjon. Totalt var det søkt om ni utviklingstillatelser.

Arne Ramstad i Albatros Technology bekreftet senere overfor iLaks at selskapet kom til å klage på avgjørelsen.

– Vi er uenige med Fiskeridirektoratet at konseptet ikke er innovativt nok, sa Ramstad.

– «AquaBarge» utgjør samlet sett «betydelig innovasjon»
Advokatfirmaet Sands påklaget vedtaket på vegne av selskapet, og anførte i klagen at det forelå feil ved Fiskeridirektoratets rettsanvendelse og skjønnsutøvelse knyttet til vurderingen av vilkåret «betydelig innovasjon» i laksetildelingsforskriften. Albatros Technology viste blant annet til at direktoratet ikke hadde rettslig støtte i forskriften eller veileder til å sammenligne konseptet med landbasert oppdrett.

Albatros Technology mente også at direktoratet ikke hadde vektlagt det betydelige innovasjonspotensialet, som ligger i å anvende RAS-teknologi i et flytende lukket anlegg, noe som skal gjøres for første gang.

Fiskeridirektoratet fant ikke grunn til å omgjøre vedtaket, og sendte saken til departementet for endelig behandling.

I torsdagens vedtak skriver departementet at de er uenig med Albatros Technology, som mener at en sammenligning med landbasert oppdrett mangler rettslig forankring.

«Innovasjonsgraden skal således ikke måles kun mot tradisjonelle anlegg i sjø, men vurderes i forhold til eksisterende teknologi på akvakulturområdet i sin helhet. Dette omfatter dermed også teknologi fra landbaserte anlegg», påpeker departementet.

Når det gjelder vilkåret om betydelig innovasjon, skriver derimot departementet at de ikke er enig med direktoratet om at detaljene ikke er tilstrekkelig dokumentert og derfor ikke kan tillegges vekt i innovasjonsvurderingen.

«Departementet vurderer at prosjektet samlet sett vil innebære utvikling av ny teknologi, særlig gjelder det for sammensetning, tilpasning og videreutvikling av flere kjente komponenter og tekniske løsninger i betydelig omfang og på en ny måte i et helhetlig oppdrettsanlegg, herunder tilpasning av et RAS-anlegg til en flåte for bruk i sjø. Dette innebærer at konseptet samlet sett utgjør «betydelig innovasjon» etter ordningen med utviklingstillatelser», heter det i vedtaket.

Departementet opphever dermed avslag på søknaden, og klagen tas til følge hva gjelder vilkåret om betydelig innovasjon. Saken går nå tilbake til direktoratet for videre behandling.

Departementet understreker imidlertid at det er også andre konsepter under utvikling som skal benytte RAS-teknologi på oppdrettsanlegg i sjø, og som behandles i Fiskeridirektoratet med sikte på tildeling av tilsagn under forutsetning av at vilkårene er oppfylt.

«Forutsatt at begge/alle søknadene oppfyller vilkårene for å få tildelt tillatelse, er det den søknaden som kom først inn til Fiskeridirektoratet som eventuelt kan tildeles tillatelse», skriver departementet.

2xnei
Foredlingsveteran Jerzy Malek, som grunnla Morpol (i dag eid av Mowi), fikk i august 2018 klage på avslag om tre utviklingstillatelser gjennom selskapet Arctic Seafood Group. Søknaden gjaldt et todelt konsept for påvekst av laks i sjø. Selskapet klaget, men vedtaket fra Fiskeridirektoratet opprettholdes.

Bjørøyas «Fleximerd», som søkte om seks utviklingstillatelser, har også fått avslag på klagen. «Fleximerd» har som mål å utvikle og realisere et fleksibelt konsept som gir oppdrettere mulighet til å produsere sin egen storsmolt, samt å kunne produsere hele livssyklusen på samme lokalitet og i samme enhet. Hovedmotivasjonen for prosjektet er å redusere lusepresset på lokalitetene.

I likhet med Fiskeridirektoratet mener departementet at prosjektet til Bjørøya ikke er tilstrekkelig dokumentert.

«Departementet viser til at det mangler dokumentasjon av strukturberegninger og redundans. I tillegg finner departementet mangler knyttet til flere elementer som ikke er nevnt i avslag eller klage», heter det i vurderingen til departementet.

Departementet mener også at prosjektet ikke er tilstrekkelig innovativt.

«Anlegget har en viss nyhetsverdi, men må være lukket store deler av året dersom prosjektets (og ordningens) ulike formål skal oppnås. Da forsvinner mye av innovasjonsgraden i prosjektet, og det blir i realiteten et lukket anlegg», skriver departementet.

«Hex Box»-avslag
Også Ocean Aquafarms i Stavanger, som iLaks nylig omtalte i forbindelse med at selskapet ansatte ny kommunikasjonssjef, vant ikke frem med klagen.

Selskapet fikk i 2018 fikk avslag på søknad om 13 utviklingstillatelser for «Hex Box», som ifølge søknaden et konsept som skal kunne driftes på lokaliteter med bølgehøyde opptil ti meter, og på den måten muliggjøre oppdrett av laks i områder som med dagens teknologi er utilgjengelige.

Fiskeridirektorat avslo søknaden fordi de vurderte konseptet til å være for likt Havmerden til Nordlaks, når det gjaldt de aspekter ved konseptet som kan bidra å løse næringens miljø- og arealutfordringer. Konseptet ble også vurdert til å ikke være betydelig innovasjon sett opp mot Havmerden.

Advokatfirmaet Wikborg Rein påklaget avslaget på vegne av selskapet 22. mai 2018, men Fiskeridirektoratet fant ikke grunn til å endre vedtaket og oversendte klagen til departementet for en videre klagebehandling 18. oktober 2018.

«Departementet har etter dette kommet til at Ocean Aquafarms ikke har sannsynliggjort at konseptet vil kunne prosjekteres, bygges og fungere med et tilstrekkelig sikkerhetsnivå, i tillegg til å løse de utfordringene konseptet er designet for å løse. Dette er hovedsakelig på grunn av manglende godtgjørelse av notkonseptets driftsmessige og konstruksjonsmessige realiserbarhet», heter det i vedtaksbrevet.

«Basert på begrenset grad av forbedring sammenlignet med alminnelig kommersiell teknologi og manglende godtgjørelse av realiserbarhet er departementet kommet til at prosjektet ikke innebærer betydelig innovasjon», står det videre.

Departementet har ikke vurdert likhet med andre prosjekter, inkludert Havfarmen, da konseptet ikke oppfyller vilkåret om betydelig innovasjon.