Av og til blir vi i IntraFish og i FiskeribladetFiskaren kritisert i andre medier. Det må vi som alle andre bare finne oss i. Det skulle da også bare mangle.
Våre ansatte, produkter og merkenavn er godt kjent, vi er størst i vårt marked og har en god del makt. Media har et ansvar for å holde «makten» i ørene, så dermed er ringen sluttet. Til alt overmål mottar FiskeribladetFiskaren pressestøtte fra staten.
Så er det slik at en del andre medier også er våre konkurrenter. Dermed har vi et ekstra ansvar for hvordan vi skriver om dem. Vi har derfor valgt å stort sett ikke kommentere andre medier, deres økonomi eller gjøren og laden, uansett hvor fristende det kan være.
Hvis vi gjør det, prøver vi å ha avstand til stoffet og være så nøytrale som mulig. Det tar seg dårlig ut hvis vi skulle rakke ned på konkurrenter under dekke av å lage nyheter. Vi synes vår jobb er å skrive om sjømat, ikke sjømatmedia.
Å si at det å skrive en bok diskvalifiserer til å være journalist for et tema, vil falle på sin egen urimelighet. De fleste redaktører vil mene vedkommende blir mer kvalifisert gjennom et bokprosjekt, ikke mindre.
Så hvorfor skriver jeg dette? Til orientering har nettstedet iLaks stilt spørsmål ved at vår journalist Kjersti Sandvik har skrevet en bok om oppdrettsnæringen. De forutinntatte faller i to små grupper: De som tror at vi ikke liker oppdrett, mener å ha fått bekreftet dette fordi Kjersti skal gi ut en bok. De som tror at vi er ukritiske til oppdrett, mener vi for alltid har fjernet Kjersti fra stoffet fordi hun skal gi ut en bok. Ingen av delene er riktige.
Her er mitt syn på saken: Det er flott at journalister som jobber med et fagfelt synes de har kompetanse, tid og krefter til å skrive bøker. Mange journalister gjør det og det er en god ting. De er viktige stemmer i debatten.
De har formodentlig mer kunnskap om området som de ikke får delt gjennom avisen de jobber i, og dersom de har personlige meninger kan dette meddeles i en bok de helt og holdent har ansvaret for selv. Det gjelder litt andre regler for en sak eller kommentar i pressen enn det gjør for en bok.
Så er det noen som vil forsøke å lage et nummer ut av Sandviks habilitet eller troverdighet. Hvor går grensen mellom journalist og forfatter? Er det personen eller mediet hun jobber i som mener dette? Hos oss søkte Sandvik ulønnet permisjon mens hun jobbet med boken. Vi ble også enige om at hun i en periode heller ikke skal skrive om oppdrettsstoff hos oss siden hun da kan oppfattes som en aktør og ikke en reporter. Når dette er «avsegstyrt», vil hun kunne dekke det området igjen. iLaks gjør et nummer av at dette er problematisk eller omdiskutert internt hos oss. Det er rett og slett oppspinn. Når hun ikke lenger jobber med en bok, er hun en vanlig journalist.
Å si at det å skrive en bok diskvalifiserer til å være journalist for et tema, vil falle på sin egen urimelighet. De fleste redaktører vil mene vedkommende blir mer kvalifisert gjennom et bokprosjekt, ikke mindre. Det å ha skrevet en bok tidligere, kan i alle fall ikke være problematisk. Alle har meninger, også journalister. De som skriver kommentarer og bøker er svært åpne om sine. Ære være dem for det. Å nekte noen å være journalist på grunn av deres personlige meninger er vel mer praksis i det som populært kalles «land vi ikke liker å sammenligne oss med».
Til dere som føler for å kommentere boken til Kjersti. Gjør dere selv en tjeneste med å vente til dere har lest den.
