Utviklingstillatelser – et næringspolitisk Kinderegg i fiskeriministerens kurv.
I 2015 vedtok regjerningen å åpne opp for tildeling av utviklingstillatelser til norsk havbruk. Formålet med utviklingstillatelsene var « … å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, for eksempel ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon».
Det fremgår av forskriften som regulerer utviklingstillatelser at et positivt vedtak medfører at søker blir tildelt en eller flere midlertidige tillatelser til å produsere laks eller ørret, og at søker, etter at forsøket er gjennomført (normalt etter 5-7 år), kan en søke om å få omgjort tillatelsen til en ordinær tillatelse mot å betale et vederlag på 10 millioner kroner pr tillatelse. Det er ikke gitt noe tak på hvor mange tillatelser som kan tildeles.
Ordningen medførte betydelig kreativitet og søkervilje hos norsk havbruksnæring, og har så langt resultert i tildelinger til prosjekter som Havmerden, Havfarmen, Egget, Aquatraz med flere. Alle tildelinger har utløst innvesteringer på mange hundre millioner kroner for den enkelte oppdretter, og kan bidra til utvikling av nye metoder for produksjon av laks i Norge. I forhold til antall søknader er det dog kun et lite mindretall som er godkjent, en rekke søknader er avslått med litt ulik begrunnelse, samt en rekke søknader er fremdeles ikke ferdigbehandlet.
I den foreliggende situasjon hvor en stor del av norsk næringsliv har blitt NAV klienter og avhengig av kontantstøtte fra den norske stat, har Fiskeriministeren et gullkantet kinderegg i ordningen med utviklingstillatelser.
Hver tildeling av en tillatelse vil utløse umiddelbare investeringer i størrelsesorden 70-150 millioner fra den enkelte oppdretter, gis det flere tillatelser så blir beløpet tilsvarende høyere. På grunn av utvikling av norske kroner mot Dollar og Euro i 2020, er det nærliggende å anta at det aller meste av produksjon av utstyr mv. som skal benyttes for nye prosjekter innen vil skje i Norge.
Bygging av nye merder, enten de er lukket, semilukket, åpne som kan lukkes eller andre løsninger vil i motsetning til byggeprosjekter knyttet til broer, veier el. ikke være underlagt andre vedtak hos offentlig organ, innebære nabovarsler eller andre forsinkende elementer. I praksis betyr det at en oppdretter samme dag som vedtaket foreligger kan engasjere ingeniører, norske verft, tekniske tegnere mv og følgelig skape næringsvirksomhet som Norge har behov for.
Den norske fiskeri- og Havbruksministeren har følgelig et verktøy som umiddelbart kan skape aktivitet hos norske teknologibedrifter, norsk verftsindustri, en rekke ulike underleverandører langs kysten, og samtidig bidra til at norsk havbruksnæring kan utvikle seg videre mot en bærekraftig produksjon som også i fremtiden kan skje i Norge.
Det fantastiske med Fiskeri- og havbruksministerens verktøy er at det ikke koster staten en eneste krone, men umiddelbart utløser investeringsvilje på mange hundre millioner fra hver av de oppdrettsaktørene som har søkt om tillatelser og som er klar til å investere.
I forhold til debatten om grunnrenteskatt for næringen vil dette også være de facto et bidrag: Ved å kun bidra med tillatelser utløser dette et betydelig økonomisk bidrag fra den enkelte oppdretter til norsk næringsliv, uten at «skatten» går via sentrale myndigheter eller andre. Bidraget blir direkte betaling til norske bedrifter som først og fremst ønsker å overlevere på å levere varer og tjenester, ikke å være NAV klient.
Siden det ikke er antallsbegrensninger på hvor mange utviklingstillatelser som kan tildeles, foreligger det ingen formelle eller reelle hindre for at ministeren kan omgjøre tidligere avslag og ferdigbehandle foreliggende søknader og umiddelbart sikre tilførsel av mange milliarder kroner til et kystnært næringsliv som mer enn noe annet ønsker oppdrag.
Den nye Fiskeri- og Havbruksministeren har en gylden mulighet til å bidra til å få norsk næringsliv i gang igjen umiddelbart med produksjon og utvikling av utstyr for en fremtidig bærekraftig norsk havbruksnæring. Formålet med utviklingsttilatelser er å bidra til å løse næringens miljøutfordringer, hvor lakselus er den desidert største utfordringen. Ved å åpne opp for flere konsept vil en også få teste ut flere mulige løsninger på utfordringen mot blant annet lus.
Regjering og Storting har imponert med handlekraft som har sikret dagpenger og støtteordninger til norsk næringsliv i løpet av få uker. Da bør det også være mulig for Fiskeri- og Havbruksministeren å ta frem gamle søknader og omgjøre disse til vedtak på få dager eller uker.
Påsken er over og påskeeggene er pakket ned, men Kinderegg kan nytes hele året, er det mulig for den nye ministeren å ikke benytte dette egget nå ?
