Tromsø kommune sendte i forrige uke ut viktige signaler om at de ønsker oppdrettsvekst på miljøets premisser. Etter reaksjonene å dømme er miljøhensyn en så provoserende tanke at oppdrettsindustrien og alle dens lakeier reagerer med paniske utspill. Som mer enn noe annet viser fornuften i Tromsø kommunes signalvedtak.
Selveste fiskeriministeren beskylder Tromsø kommune for å trekke ned oppdrettsindustrien. Var det mørke motkrefter det het for en stund siden? Miljøvennlig oppdrett er tydeligvis en umulighet etter ministerens oppfatning. Snakk om å gjøre oppdrettsindustrien en bjørnetjeneste.
Et stort oppdrettsselskap truer med å slakte fisken sin i andre kommuner. Formodentlig en som verken har villaks, sjøørret, reker eller kysttorsk å beskytte.
En representant fra legemiddelbransjen følger opp med bekymring for et vedtak som innebærer en fysisk barriere som vil begrense utvekslingen av sykdommer og parasitter mellom oppdrettsfisk og villfisk. Lukkede oppdrettsanlegg er en åpenbar trussel mot medisinsalget.
Advokatbransjen er også raskt ute med pennen. Og om noen skulle være i tvil – leserinnlegg fra den kanten skrives parallelt med faktura for utført oppdrag. Derfor var selvfølgelig oppdrettsindustriens advokater stille som mus da produksjonsområdeforskriften og kapasitetsøkningsforskriften for årets første 2%-vekst ble fastsatt. At begge forskrifters § 12 – Tilbud om kapasitetsøkning uavhengig av miljøstatus i produksjonsområdet, frontkolliderer med Akvakulturlovens §§ 6 og 10’s krav til miljøforsvarlighet, var ikke noe å bry seg om. Så lenge oppdrettsindustrien får vokse og det kun er miljøet som tar regningen. Ei heller var det noe misnøye å spore blant oppdretterne da alt som ble krevet for å få innvilget 2%-veksten fra fylkeskommunene, var at man greide å skrive navnet sitt på søknaden, betale vederlaget og kikke på kalenderen for å forsikre seg om at man sendte søknaden i tide. Strenge krav!
Fylkesråden for kultur og næring i Troms sklitakler sine partifeller i kommunen med en presisering at det er fylkeskommunen som gir konsesjoner til oppdrett. Hvilket for øvrig er det rensete visvas, all den tid utstedelse av tillatelser til å drive oppdrett er en oppgave som ligger til Fiskeridirektoratet.
Avlusningsindustrien skjelver naturlig nok i buksene og beskylder kommunen for å drive utviklingen mot teknologi som ikke er tilstrekkelig utprøvd. Hallo – dårlig utprøvd teknologi! Dette gjelder en industri som har gått «all in» i dårlig utviklede metoder og tekniske duppeditter for avlusning. En praksis som livet av oppdrettslaksen nesten like som raskt som rekene forsvinner fra norske fjorder.
Tromsø kommune må ha visst at vedtaket ville vekke oppsikt, men at det var et «rage bait» av slike dimensjoner ante de kanskje ikke. Og agnet har i sannhet blitt svelget. Sammen med dupp, søkke og mesteparten av snøret. Folk har nå skjønt at oppdrett og miljø ikke kan gå hånd i hånd, og det kommer alltid et valg. På Stortinget i neste periode skal det sitte folk som er rekruttert fra kommunenorge. Og Stortinget er landets lovgivende forsamling. Trenger vi si noe mer? Annet enn takk!
