Det er spennende tider i laksebransjen. Til tross for trøbbel med Kina og Russland, er etterspørselen større enn produksjonen. Og selv om det gis politiske signaler om stor vekst framover, har det foreløpig handlet mest om strenge miljøkrav og utflating i produksjon.
Men den uttalte ambisjonen er å legge til rette for vekst. Det har fiskeriminister Elisabeth Aspaker slått fast. Og hennes «høyre hånd på Stortinget», fiskeripolitisk talsmann Frank Bakke-Jensen, gjentar budskapet overfor iLaks.
– Mye av den politikken vi fører nå, har vi skissert de siste fire årene i opposisjon. Vi legger til rette for stor vekst i havbruk, og det vil bli tydelig i stortingsmeldingen til våren. Næringa må bli bærekraftig før den kan vokse – men da skal den også få lov til det, slår høyrepolitikeren fra Båtsfjord i Finnmark fast.
– Forutsigbare kriterier
Det er på forespørsel fra iLaks at Frank Bakke-Jensen gjerne deler hans tanker om oppdrettsbransjens muligheter og framtid. Han sitter i næringskomiteen på Stortinget, blir en nøkkelperson i behandling av stortingsmeldingen.
Gjennom å stille strenge krav, kan vi presse næringa til teknologi-utvikling.
Høyrepolitikeren peker på flere punkter som regjeringa nå jobber med:
• En gjennomgang av konsesjonssystemet, til såkalte bærekraftige og forutsigbare indikatorer og vilkår. Også omtalt som den foreslåtte «handlingsregelen».
• Etablere prinsipper for håndtering av rømming.
• Legge til rette for utvikling og forskning for å nå målet om bærekraft.
– Gjennom å stille strenge krav, kan vi presse næringa til teknologiutvikling. For eksempel ved luseskjørt og andre måter å forbedre både omgivelsene, situasjonen for villaksstammen og sykdomsbildet, sier Frank Bakke-Jensen videre.
– Streng og tydelig
– Det har vært litt tilfeldig tidligere hvordan og hvorfor konsesjoner er blitt gitt. Det tar vi nå et oppgjør med, for ei næring som skal bli mye større. Og skal den få til det, må den ha goodwill i samfunnet, legger han til.
Tidligere år ble det gjennomført en runde med såkalte grønne konsesjoner, der oppdrettere som kan dokumentere 0,1 hunnlus i snitt per voksne laks, kan vokse med fem prosent.
– Dette kravet er blitt omtalt som urealistisk og strengt. Hva vil du si til det?
– Ja, regjeringa har vært streng. Og tydelig, sier han.
Bakke-Jensen understreker at de endelige kravene ikke er klare, og legger til at det vil bli geografiske tilpasninger gjennom en soneinndeling.
– Men forstår du at dette kan oppleves som for vanskelig?
– Det må man gjerne synes. Men den som får det til, får også lov å vokse, slår høyrepolitikeren fast.
Spår 550 milliarder kroner
Når iLaks spør Bakke-Jensen om å kommentere regjeringas visjon om stor vekst i havbruksnæringa, er han ikke mindre stortenkt:
– Jeg mener det er realistisk, slik Sintef spår, at sjømatnæringa skal vokse over seksgangen fem mot år 2050, og øke verdiskapingen til over 550 milliarder kroner. Det er for denne veksten vi nå legger til rette, sier han.
Og peker på sjømat som en av tre store næringer og kunnskapsklynger her til lands, med energi og maritim som de to andre.
– Hvordan samsvarer visjonene med dagens stillstand og strenge krav?
– Når vi får på plass indikatorer for bærekraft, da kan vi se framover og tilby forutsigbar vekst over tid. For eksempel i et tiårsperspektiv. Da snakker vi om langsiktig og forutsigbar vekst, som et incitament for å bruke forskningsmidler og utvikler næringa. Dette er jeg helt sikker på, og vi kommer til å se resultater av politikken i løpet av få år, sier han.
– Hvordan vurderer du fisk, oppdrett og sjømat i forhold til oljenæringas betydning i framtida?
– Det er en stor og viktig og næring på linje med energi, og vi skal ikke prate sjømat ned i forhold til olje.
– …kanskje særlig når oljeprisen er så lav?
– Det er selvsagt alvorlig, både for oljebransjen, leverandørindustrien og økonomien. På den andre siden holder det valutaen lav, som gir bedre vilkår for andre eksportrettede næringer. Og – vi får teknologi og kompetanse på leverandørsida som nå retter seg mot olje og gass, men i framtida kan rette seg inn mot sjømatnæringa, spår Frank Bakke-Jensen.
– Og så er selvsagt olje en ikke-fornybar ressurs, en næring som vil gå over. Sjømat er fornybar. Den kan vi leve av lenge, legger han til.
Men vil ikke spå i forhold til hvilken av disse næringene som er størst om 35 år.
– Nei. En av dem. Men det er ikke noe enten eller. Det er en av fordelene til Norge; vi har sterke clustere som kan vokse samtidig.
Spår stor vekst hjemme
Når vi snakker med en finnmarking om utviklingen i oppdrett, er det naturlig å snakke om hva som kan skje i hjemfylket. Og det har han stor tro på.
Vi snakker om mye mer enn seksgangen i Finnmark. Her skal vi produsere masse sjømat i framtida.
– Finnmark kommer i aller høyeste grad til å være med. Vi har store arealer, rent hav, og gunstig temperatur. Etter hvert som fôr og teknologien utvikler seg, får vi nytte av den korte, intense vekstperioden vi har med lys døgnet rundt, sier Frank Bakke-Jensen.
Han nevner blant annet muligheten for «supersmolt» på opp mot et kilo, som får en kort og intens sommer i havet, og så tas opp igjen allerede samme høst.
Og når vi snakker om en seksdobling av produksjon og omsetning på landsbasis, kan denne bli langt større i Finnmark, skal vi tro båtsfjordingen Bakke-Jensen.
– Vi snakker om mye mer enn seksgangen i Finnmark. Her skal vi produsere masse sjømat i framtida, mener han.
– Hvor mye snakker vi om? En tidobling?
– Mer enn det. Oppdrettsnæringa i Finnmark vil bli mer enn ti ganger større enn i dag. Vi har gode aktører, og mange av dem er til stede i Finnmark.
– Lag gode planer
Men i Finnmark som resten av landet, blir det gjerne konflikt rundt oppdrettsanlegg. Høyres mann fra fylket understreker at disse interessekonfliktene er reelle.
– Vi skal ikke blåse av interessekonflikter og uenighet rundt arealbruk. Her må kommunene gå sammen om å lage gode kystsoneplaner for all bruk, slik at vi kan legge til rette for både oppdrett, kystfiskere, reiseliv og mineraler. Og da snakker vi om kystsoneplanlegging i stort, mer enn hver enkelt kommune. Hvis man bare gjør dette ordentlig, så er det god plass, mener Bakke-Jensen.
Uenighet og kritiske røster er det som bringer oss framover. Men det er både vårt og næringas ansvar at debatten blir kunnskaps-basert.
Han ønsker også velkommen både kritikk og uenighet om lakseoppdrett.
– Sånn må det være. Uenighet og kritiske røster er det som bringer oss framover. Men det er både vårt og næringas ansvar at debatten blir kunnskapsbasert.
– …og ikke preget av useriøse aktører og utspill?
– Vi kan leve i lag med dem, men motsvarene må være kunnskapsbasert. Det eneste som slår dumskap, er kunnskap, sier han.
Og finnmarkingen, som selv er en ivrig laksefisker, slår fast at også villaks-debatten er viktig.
– Det er en reell konflikt. Havbruksnæringa har ikke vært flinke nok. Alta er for eksempel den best forvaltede lakseelven i verden, og det vil være en katastrofe for både havbruk og reiselivet hvis elvas omdømme blir ødelagt. Det er derfor situasjonen med rømt oppdrettslaks i fjorden, og ingen som vil ta ansvar, er helt uholdbar, sier Bakke-Jensen.
Han understreker at det nå «jobbes mye bra», også rundt Alta. Regjeringa har også tro på at det å betale deler av konsesjonsbeløpet til berøret kommuner, får en positiv effekt. Og at næringa selv må ta ansvar for å bygge omdømmet:
– Oppdretterne må ta på alvor de kritiske stemmene. Jobbe med både villaksinteresser, kystfiskere og andre røster. Og ikke framstå som en sjørøvernæring.
Vil ha bred forankring
Elisabeth Aspaker får tidsvis sterk kritikk, både fra laksefiskere, politiske røster og det såkalte «kommentariatet». Særlig en kommentarartikkel fra Morten Strøksnes skapte heftig debatt både på Nordlys og iLaks for noen uker siden.
Frank Bakke-Jensen kommenterer denne typen kritikk slik:
– Det er noen sterke aktører som taler rett fra levra. Tradisjonelt har næringa hatt mange kraftige stemmer. Jeg tar ikke alltid den kritikken veldig seriøst, basert på hvor høymeldte man klarer å være. Jeg ser til og med at Elisabeth får kritikk for at hun er tydelig. Vel, tydelig skal vi være.
Til våren kommer oppdrettspolitikken fra regjering til Storting. Da møter den både samarbeidspartier og opposisjon.
Målet er å få en bredt forankret politikk. Det er viktig i forhold til den forutsigbar-heten vi ønsker for næringa.
– Men er det egentlig store forskjeller på dere og Ap i denne saken?
– Ap vil gjerne lage intrikate løsninger og reguleringer. Vi snur dette mot forutsigbare indikatorer som er ryddige og tydelige, og slik kan vi tillate vekst. Så skal vi selvsagt ha regelverk som følges og sanksjonsmuligheter helt ned på merdekanten, hvis noe skjer, mener Bakke-Jensen.
– Samtidig tror jeg ikke det blir veldig stor strid om dette, og målet er å få en bredt forankret politikk. Det er viktig i forhold til den forutsigbarheten vi ønsker for næringa.
– Ja, dere snakker om 2050. Høyre skal vel ikke sitte i regjering hele veien til det?
– Hehe, nei ikke hele tiden. Det har jeg i hvert fall ikke sett at vi har som mål. Men selv skal jeg leve i beste velgående og følge utviklingen!, sier 50-åringen.
