Oppdrett i flytebru: – Det er vår jobb å overbevise. Selv om det er krevende, er det gjennomførbart

Gründer Lars Theodor Kintel i Bioway hevder selskapets konsept skiller seg betraktelig ut i mengden av søknader om utviklingstillatelser. 

I går opplyste fiskeriminister Per Sandberg at direktoratet hadde blitt overøst med søknader om utviklingstillatelser kort tid før søknadsfristen gikk ut 17. november.

Mange søknader fokuserer på konsepter langt til havs, men en søknad gikk motsatt vei.

Lars Theodor Kintel i Bioway ønsker å integrere lukkede oppdrettsanlegg i pongtongene (flyteinnretning som kan bære en last) på flytebruer, og har søkt seks konsesjoner på totalt 4680 tonn.

Ifølge Bioway blir investeringene på oppdrettsdelen på mellom 200 og 300 millioner kroner. «Disse omgjøres til kommersielle, salgbare konsesjoner straks anlegget er bygd og funnet tilfredsstillende i drift.», skriver selskapet på sin hjemmeside.

Bioway skriver videre at konseptet kan bli verdens første kombinasjon av storskala matproduksjon og samferdsels-infrastruktur.

Men lar det seg gjennomføre?

– Det er vår jobb å overbevise. Selv om det er krevende, er det gjennomførbart, sier Kintel til iLaks. Man må tørre å vise ambisjoner. Direktoratet etterlyste mer innovasjon, og det føler vi at vi dekker. Vi har ambisjoner, og det er viktig å ta næringen enda et steg videre. Vi kan ikke bli stående fast i gamle løsninger, sier han til iLaks.

Han viser til at en av utfordringene blir at bruen tåler ekstra vekt som følge av laksetankene.

Kintel legger til at Entail har gjort analyser og konkludert med at prosjektet lar seg gjennomføre. Analyseselskapet har vært involvert i mange nye flytebruprosjekter i landet, også i Bjørnefjorden hvor det skal bygges en flytebru.

– Oppdrettsnæringen er ung og har vært fantastisk innovativ lenge. Mange av konseptene nå søker seg offshore, og jeg føler at vårt prosjekt skiller seg betraktelig fra mange av de andre. Faktisk synes jeg vårt konsept er et av de mer innovative prosjektene.

Har tro på flere flytebruer
Kintel kommer fra Drag i Tysfjord kommune og er utdannet siviløkonom. Han har også en bachelorgrad innen havbruksdrift og ledelse, og jobbet tidligere som røkter. I tillegg har han tidligere drevet dykkerfirma i havbruksnæringen i tre år.

Flytebruer derimot, har han begrenset erfaring med.

– Da jeg fikk ideen, begynte jeg å google rundt flytebrukonseptet, siden jeg ikke hadde lite erfaring med det fra før. Da snublet jeg over navnet til Olav Ellevset. Han er pensjonist nå, men har ledet fergefri E39. Jeg tenkte «han må jeg ringe», så jeg kontaktet han. Han likte konseptet og så det samme, at det er mange potensielle gevinster.

(Slik presenterer Bioway sitt konsept. Video: Bioway. Artikkelen fortsetter under videoen)

https://www.youtube.com/watch?v=_CG8YP_IvRY

De potensielle gevinstene Kintel viser til er blant annet knyttet til kostnader. Kintel mener konseptet er rimelig sammenliknet med andre lukkede oppdrettsanlegg. Han mener også at driftskostnadene kommer til å bli lave.

– Fordelen med konseptet er også at oppdrett ikke bruker areal utover det flytebruen i seg selv behøver, forklarer han.

Men i Norge er det få flytebruer. Kintel tror likevel dette kan endre seg.

– Fra omtrent 700 lengde krysning så er flytebru det mest kostnadseffektive. Jeg tror man kommer til å tenke etterhvert: «Hvorfor har det ikke vært bygd flere flytebruer?». Men det er ikke forandringer som gjøres over natten, sier han.

Bioway mener oppdrettsdelen i en flytebru kan bidra med om lag 500 millioner kroner til finansieringen av selve bruen, gjennom vederlaget oppdretter betaler til myndighetene for å få lov til å drive med oppdrett.

«Det er mye når en slik flytebru vanligvis koster mellom 1-2 milliarder kroner. Dersom ikke lakselusproblemet løses på annet vis, så øker samfunnsnytten av dette konseptet ytterligere i tillegg til den halve milliarden og det kan alene finansiere slike flytebruer.», skriver selskapet videre i sin presentasjon.

– Jeg er ganske sikker på at vi ikke er på feil spor
Første målet er å få på plass en pilot. Kintel har sett seg ut en fjordkryssing til øya Jøa i Fosnes kommune like nord for Namsos i Nord-Trøndelag. Ifølge Kintel er det rundt 600 meter lang kryssing i rolig farvann.

– Det er derfor vi søker utviklingskonsesjoner, for å se om det praktisk lar seg gjøre. Konseptet blir ikke noe av uten utviklingskonsesjoner, sier han.

I går sa fiskeriminister Per Sandberg under Norsk Havbrukskonferanse, at også de som får nei til sitt konsept, spiller en viktig rolle i utviklingsarbeidet.

Kintel har som gründere flest hatt en rekke ideer. Han sier «gründerskap tar tid» og tar ikke et eventuelt nei til konseptet personlig.

– Vi håper selvfølgelig at vi skal få til, men jeg tar det ikke personlig om det blir nei fra direktoratet. Man kan ikke ha et prosjekt som sin baby. Det handler om å finne balansen, ikke gi opp for tidlig og ikke holde på for lenge når man er på feil spor. Men med dette prosjektet er jeg ganske sikker på at vi ikke er på feil spor, sier han.

Bedre arbeidsmiljø
Kintel mener også konseptet vil gi en bedre arbeidshverdag for røktere.

Det vil være en landbase ved siden av bruen, på samme måte som det er en flåte i dag, og de ansatte på anlegget spaserer til fisken gjennom brubjelken. Ifølge Bioway kan brubjelken også brukes til interntransport av fiskefôr og oksygen til fisken. Dødfisk og slam sendes også i retur til landbase gjennom brubjelken.

– De som går offshore må jobbe i krevende miljøer, her går vi motsatt vei. Vi etablerer et arbeidsmiljø som er nyskapende i næringen. Det er som å være på et landanlegg. Du trenger ikke røkterbåten, en blir en saga blott. Folk bruker til å gå innendørs, skjermet for vær og vind, det blir en fantastisk arbeidsdag. Det blir også tak på tanken. Det mest åpenbare er for å skjerme fisken fra veisalt og veistøv, men det er også bra for arbeidsmiljøet.

– Men hvis det er mye trafikk på bruen, kan det påvirke fiskevelferden?

– Vi har ikke tro på at fisken vil merke det, men har foreløpig ikke dokumentasjon på dette så det er sagt. Men støy bærer langt bedre i vann enn over vann.

Men for at søknaden i det hele tatt skal kunne gå igjennom, så behøves investorer.

Neste sjanse til å presentere sitt konsept kommer under havkonferansen «Ocean2017» 28. og 29. november i Bergen. Konferansen tar sikte på å løfte frem havbruks-gründerne, og Kintel og Bioway håper å vekke interesse hos investorer.

– Vi er i dialog med noen, og det er interesse. Først må vi få unna et par ting med lokasjon, så gir vi full gass i 2018. Vi har tro på at investorer er enig i at dette er et klokt og framtidsrettet prosjekt, som vil løfte næringen et hakk videre, avslutter Kintel.