Opp og fram med fiskegjødsel

Flere rapporter om nye fôrråvarer konkluderer med at det ligger et stort potensial i å bruke biprodukter fra oppdrettsnæringen til fôrproduksjon, men dette er i liten grad mulig pga lover og forskrifter. Hvis reglene var basert på et kunnskapsgrunnlag som konkluderte med at dette var utrygt kunne man sette to streker under svaret og stoppe der, men dette er ikke alltid tilfelle.

I mange tilfeller er lovverket ikke tilpasset den virkeligheten som nå seiler frem, med muligheter for å gjenvinne næring og viktige ressurser fra slam og slakteriavfall. For å få endret lovverket må det altså fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å dokumentere at det er trygt å utnytte disse verdifulle ressursene. Et konkret eksempel på dette er at når man begynner med produksjon av insekter så regnes insekter som produksjonsdyr i lovverket. Produksjonsdyr kan man ikke fôre med urin og feces. Mange insekter har jo spist avføring i millioner av år og kommer nok ikke til å ta skade av det, så her er det tydelig at insekter ikke var tiltenkt da lovverket ble utformet.

Alle er enige om at fiskegjødsel er en enorm ressurs som vi må utnytte bedre. I lukkede anlegg kan man allerede i dag samle opp slammet for gjenvinning, og man jobber med muligheter for dette også i åpne sjøanlegg. Ofte er fiskeslammet for salt til å brukes som gjødsel direkte i landbruket. Biogass produksjon på slam er en løsning som er tilgjengelig i dag og oppskalering er fullt mulig. Energimangel og subsidier av biogassproduksjon gjør at utnyttelse av slammet til fôrproduksjon per i dag ikke klarer å konkurrere med biogass i pris.

Det å oppdrette insekter på fiskeslammet for så å lage fôr av insektene er en mulighet som åpner for enda bedre utnyttelse av energien og næringsstoffene i fiskegjødsel. FHF har finansiert et prosjekt for å kartlegge hva fiskeslam i Norge inneholder og begynne å se på hvordan dette kan utnyttes til fôrproduksjon (Securefeed). For å kunne utnytte slam til fôr må det regelendringer til på EU-nivå. Med det rette kunnskapsgrunnlaget kan dette være mulig. Man må rett og slett bevise at det er trygt.

En utfordring med regelendringer i EU er at de må gjelde for alle EU-landene. Fiskeslam må derfor ikke bare kartlegges for alle typer norsk oppdrett, men for alle typer fiskeoppdrett i EU. Slam fra ål, havabbor, tilapia m.m. må derfor kartlegges i tillegg til slam fra de norske fiskeartene. Skottene har jo meldt seg ut av EU så det blir ingen drahjelp derfra. Da Norge er størst i Europa på fiskeoppdrett kan vi nok ikke sitte passivt og vente på regelendringer, så her må norske myndigheter ta en aktiv rolle.

Utbruddene av kugalskap som kom på grunn av for dårlig varmebehandling av benmel fra storfe i fôr til storfe preger i stor grad dagens lovverk. Selvsagt skal vi ikke ta sjansen på en slik skandale igjen. Men da er det viktig å huske på at det er ikke normalt for en ku å spise beinmel fra ku, og når man eksperimenterer med oppdrettsmetoder som strider med normal biologi kan det oppstå situasjoner som man ikke har sett før, slik som kugalskap. Det er naturlig for fisk å spise fisk og insekter. Derfor er jeg optimistisk til at vi skal klare å få frem kunnskapen som skal til for å vise at dette er trygt. Forskning tar tid og det er derfor ekstremt viktig at vi har en klar oversikt over hvilke kunnskapsgrunnlag som kreves for å kunne endre reglene. Her må nok VKM inn for å bistå myndighetene i å få klarhet i hvilken kunnskap som trengs.

Alle snakker om det grønne skiftet og sirkulærøkonomi. Befolkningsveksten i verden øker fremdeles og alle peker på havet som mulighet til økt matproduksjon. Det er krig i verden og kornmangel. Klart vi kan øke matproduksjonen i havet, og dette må skje på en bærekraftig måte slik at vi ikke ødelegger for det livet som allerede er der.

Oppdrett av tare og blåskjell seiler opp som en stor mulighet både til menneskemat og som fôr til landdyr og fisk. Allerede nå begynner forskere å peke på at det ikke er uendelig med næring i havet til en slik stor produksjon av tare og blåskjell. Fiskeoppdrett i kombinasjon med oppdrett av tare og blåskjell vil kunne gi en fin balanse. I landbruket vet man hvor verdifullt gjødsel er, der har man i århundrer utnyttet dette til økt produksjon. Man vet også hvor skadelig overgjødsling og avrenning er for miljøet, og har systemer for å regulere dette. Gjødsling av havet har vært sett på som en negativ ting, men om man begynner med oppdrett av bl.a. tare og blåskjell er det jo nettopp næringen i havet som vil være en avgjørende ressurs. Fiskegjødsel er en enorm ressurs som vi må utnytte bedre ved å se alle mulighetene det gir.

Det er viktig å ikke gi opp muligheten til å produsere fôr fra fiskeslam selv om dagens regler setter mange begrensninger. Biologisk usikkerhet kan gjøre at forskriftene må ta et føre-var-hensyn for å sikre mattrygghet. Som veterinær forstår jeg selvsagt at det kan ligge biologiske utfordringer her som kan gjøre det vanskelig å få frem datagrunnlaget som viser at dette er trygt. Det er selvsagt mulig at biologien kan stoppe denne unike muligheten, men vi må ikke la det stoppe opp pga mangel på kunnskap. Her vil næringen selv gjennom FHF ta grep fremover, med mål om å fremskaffe dette kunnskapsgrunnlaget.