Ønsker skipstunnel: – Man har en konstant frykt for at noe skal skje når man passerer Stad

Mens politikerne diskuterer milliardprosjektet på trygg avstand i Oslo, står skipper Glenn Lande daglig ansikt til ansikt med Stadhavet – et havstykke der hver passering kan bli til et risikospill.

Som kaptein på Rosteins brønnbåt «Ro Fjord» krysser han havstykket flere ganger daglig. Han mener skipstunnelen er nøkkelen til en tryggere og mer forutsigbar seilas.

– Det er krevende å navigere i dårlig vær, vi passerer Stad opp til fire til fem ganger daglig. Man har en konstant frykt for at noe skal skje, som kan føre til blackout eller tap av navigasjonsevne. Der er ikke noe annet enn store fjellvegger å møte om noe skulle gå galt, og Bukketjuvane, som er et skummelt skjær helt vest på Stad, vil du holde deg langt unna, sier Lande til iLaks.

Se video tatt fra broen på «Ro Fjord» under en værhard passering av Stad i bunnen av artikkelen.

– Mannskapet blir urolige
Enkelte episoder har satt seg ekstra sterkt i minnet, forteller skipperen.

– Det var når vi fikk blackout vest for Bukketjuvane, det var kuling fra nord-vest og tung sjø med fire til fem meter bølger. Heldigvis gikk det bra den gangen, men frykten sitter friskt i minnet.

Lande forteller at de flere ganger har opplevd at de voldsomme kreftene ute på Stadhavet har revet vekk fastsveist dekksutstyr og inventar. Og selv inne på broen merkes kreftene fra Stadhavet godt.

– Store brå bevegelser, mye lyd av sjøslag som treffer skroget og vinden som hyler.

Også mannskapet kjenner på presset.

– Mannskap kan bli stresset og urolige. Spesielt om vi passerer i mørket, da ser man ikke sjøen før den treffer, og vi får mange brå bevegelser. Det går også ut over søvnen om bord.

Les også: Rostein krysser Stad over tusen ganger i året: – Vi hadde blitt en stor forbruker av skipstunnelen

– Mistet motorkraft
På vinterstid blir utfordringene enda tydeligere. Lange, tunge dønninger og kryssende bølger gjør passeringen krevende, mens mørke fjellknauser langs Stadlandet hele tiden minner skipperen om hva som står på spill, forteller Lande.

Noen ganger er forholdene så krevende at det ikke er mulig å komme seg over.

– En gang når vi skulle gå fra Sunnmøre til Nordfjorden, måtte vi snu på Stad. Vi gikk ut for å prøve å komme oss rundt, men det var storm og grov sjø fra sør-vest. Vi mistet all fart, så skipet begynte å bevege seg akterover. Da måtte vi søke nødhavn på Larsnes.

Slike episoder er ikke bare potensielt farlige for mannskapet om bord, men også for den levende fisken i tankene.

– Vi fikk ikke fullført jobben vi skulle gjøre, og alle planer ble forskjøvet. Vi tapte mye tid, og brukte mye drivstoff. Det kan bli mye forsinkelser på grunn av været, og vi kan fort bli liggende værfast i Måløy i flere dager, med levende last om bord.

Han peker på at sjøfolkene selv har utviklet ulike ruter for å redusere risikoen.

– Ser en på AIS-spor rundt Stad, så ser en tydelig bevis på dette – et «finvær-spor» nært land og et uværspor langt fra land for å unngå å havne i fjellet om noe skjer.

– Finnes en løsning
For Lande er det ingen tvil om at en skipstunnel ville endret hverdagen dramatisk.

– Det ville hatt en veldig positiv innvirkning på oss. Stad er et krevende havstykke langs kysten vår, men vi kan faktisk gjøre noe med det.

Han peker på både sikkerhet, miljø og regularitet.

– Vi ville fått en økt sikkerhet for skip, last og mannskap. Vi slipper å ligge å vente på fint vær for å kunne passere, til tider har vi ventet flere dager med å kunne passere. Vi ville brukt mindre drivstoff, og dermed mindre utslipp. Vi ville fått en bedre regularitet og forutsigbarhet. Raskere og mer miljøvennlige mannskapsbytter, der det kan komme hurtigbåt fra Bergen til Molde.

For skipperen er prosjektet mer enn bare et lokalt tiltak.

– Stadprosjektet er ikke sløsing, men en fantastisk mulighet til å investere i infrastruktur som har evig levetid. Vi er en stolt sjøfartsnasjon og skipstunnelen løser et av de store problemområdene vi har på kysten. Motstanderne mangler gjerne kunnskap om sjølivet og logistikken langs kysten. Husk at dette er en region uten tog og trikk hvor hverdagen og næringslivet er annerledes enn i storbyene.

Til motstanderne av prosjektet har skipperen en klar oppfordring:

– Vi ønsker politikere hjertelig velkomne om bord, for å bli med ut å oppleve realitetene.