Dersom styringsgruppen for Trafikklyssystemet får det som den vil, er det snart Miljødirektoratet som sitter med ansvaret for å forvalte norsk havbruksnæring.
Trafikklyssystemet er Nærings- og fiskeridepartementets viktigste forvaltningsredskap for norsk havbruksnæring i dag. Dette systemet avgjør om næringen kan vokse, fortsette som før eller må redusere produksjonen i ulike områder langs kysten. Alt avhenger av hvilken modellert påvirkning havbruksnæringen har på den utvandrende villakssmolten i de ulike produksjonsområdene. Denne påvirkningen blir fastsatt av en styringsgruppe bestående av tre forskere, og det gjøres per i dag ingen vurderinger av bestandsutviklingen i områdene for å kontrollere om den teoretiske påvirkningen på utvandrende laksesmolt faktisk vises igjen i bestandsutviklingen i de ulike produksjonsområdene eller ikke.
I november 2020 gav departementet styringsgruppen i oppdrag å vurdere om det var hensiktsmessig å innføre en vekting av villaksbestandene langs kysten, og som brukes i Trafikklyssystemet. Dette har resultert i tre ulike rapporter som er oversendt departementet. En som omhandler vekting av ulike laksebestander, en om å bruke trendanalyse i vurderingene og en om heterogenitet i lakselusindusert villfiskdødelighet.
Det påfallende i rådene styringsgruppen gir til departementet, er at styringsgruppen fortsatt kun ønsker å vektlegge det teoretiske og retter blikket til kvalitetsnormen for villaks som er retningsgivende for myndighetenes forvaltning av villaksen og som skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks. Det interessant er at det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for denne, og Nærings- og fiskeridepartementet overlater dermed i prinsippet forvaltningen av en det viktigste næringene våre til et annet departement. Det vil i så fall være unikt i norsk sammenheng.
Dersom kvalitetsnormen for villaks blir avgjørende for forvaltningen av norsk havbruksnæring, overlates i prinsippet hele næringen i enda større grad enn i dag til et lite knippe forskere som kan avgjøre hele utviklingen til næringen. For kvalitetsnormen fastsettes av Vitenskapelig råd for villaks som får sine medlemmer oppnevnt av Miljødirektoratet. Her sitter per i dag de samme forskerne som i svært stor grad har laget hele det teoretiske grunnlaget for Trafikklyssystemet.
Dersom en går inn i de tre rapportene Nærings- og fiskeridepartementet har fått oversendt, vil en raskt se at det er langt flere produksjonsområder enn i dag som vil komme dårlig ut. Det vil bli få, om ingen, muligheter for vekst og utvikling av norsk havbruksnæring. Den vil sakte og gradvis bygges enda mer ned.
Det vil etter hvert også ramme havbrukskommunene langs kysten svært hardt da det ikke lengre vil bli noe særlig inntekter til havbruksfondet. I tillegg tar regjeringen fra i år av inn grunnrenteskatt fra havbruksnæringen, noe som allerede har medført lavere aktivitet, nedleggelser og stopp i planlagte investeringer som ville gitt nye arbeidsplasser og skatteinntekter til kystkommunene. Alt basert på teorier rundt villaksen som faktisk ikke er mulig å observere om en går ut i elvene og ser på bestandsutviklingen som var en av de viktigste faktorene da Stortinget diskuterte og innførte Trafikklyssystemet.
Faktisk er det slik at vi i et av de mest havbruksintensive området i verden, Hardangerfjorden, de siste 20 årene har fått tilbake en laksestamme som ble utryddet på 1970-tallet på grunn av forsuring. Uskedalselva er nå en av de beste lakseelvene regionen uten at en eneste lakseyngel eller rognkorn er satt ut i elva. Eneste tiltak har vert kalking av elva for å forbedre vannkvaliteten for laksen. Laks fra andre elver og litt rømt oppdrettslaks har strømmet til, og vi har i dag en stor laksebestand i elven. En slik utvikling skulle ikke vært mulig så lenge lakselus fra havbruk tar livet av så mye utvandrende smolt som teorien sier den gjør. Og nå er det altså enda mer teori som kanskje skal inn i forvaltningen av havbruksnæringen dersom en følger anbefalingene fra Styringsgruppen.
Alle de tre rapportene styringsgruppa har fått utarbeidet og oversendt Nærings- og fiskeridepartementet er interessant lesing for oss som er opptatt av en god forvaltning av norsk havbruksnæring. Ekstra interessant er det å lese styringsgruppens nedsabling av Trendgrupperapporten som skriver at «Det er naturlig å sammenligne bestandssituasjonen for laks og sjøørret over tid med estimater på lakselusindusert dødelighet.» I oversendelsesbrevet til departementet skriver styringsgruppen følgende: «Basert på dagens kunnskap mener imidlertid Styringsgruppen at det ikke er mulig, med nødvendig grad av sikkerhet, å beregne bestandsendring i de enkelte vassdrag eller produksjonsområder som kun skyldes lakselus. Det være seg endringer i ungfiskproduksjon, smoltproduksjon eller gytefiskbestand.» Men den samme styringsgruppen gjør det stikk motsatt når det gjelder næringens påvirkning på utvandrende smolt. Der slår de fast at næringen tar liv av x-antall %, og ikke bare på regionnivå, men helt ned på elvenivå.
Å bruke det som faktiske er observerbart ute i naturen, bestandsutviklingen i elvene, mener styringsgruppen ikke er mulig fordi usikkerheten er for stor. Hvor stor er ikke da usikkerheten i hele Trafikklyssystemet?
