Det skal tilsynelatende se ut som om Pharmaq nesten ofrer seg på vegne av norsk oppdrettsnæring mer enn at dette er for egen forretnings del. Og de samme gamle historiene brukes; det skal være en vaksine tilgjengelig med angivelig fantastisk effekt som MSD hindrer at oppdrettsnæringen kan ta i bruk. En «sannhet» som er basert på kommunikasjon av utvalgte data fra interne Pharmaq-forsøk.
Påstandene holder ikke
Slik Pharmaq presenterer saken er den imidlertid ikke. Argumentene har allerede blitt brukt gjentatte ganger i de samfunnsfunksjoner vårt demokrati har for å sikre korrekte avgjørelser i interessekonflikter. I retten og hos myndighetene har aldri Pharmaq fått gjennomslag i saker der de har gått til sak mot MSD.
Også denne ukens oppslag handler om utvalgte deler av en gammel rapport. Pharmaq har etter alle disse årene fortsatt ingen PD-vaksine som er godkjent av Statens Legemiddelverk. Det er ikke MSD som pr idag stopper dem.
Ryktene holder stand
Markedsføring av legemidler i Norge er strengt regulert. Selv med godkjenning og tilhørende markedsføringstillatelse fra legemiddelverket skal markedsføring av legemidler i utgangspunktet kun rettes mot relevant helsepersonell.
Likevel vet tilsynelatende alle i norsk oppdrettsnæring det meste om en ikke-godkjent vaksine. Eller rettere sagt: De vet det Pharmaq velger å vise frem. Til og med NSL, som vel er et stykke unna helsepersonell, er kjent med så mye om vaksinen at organisasjonens talsmann nylig valgte å gå ut både i Dagens Næringsliv og i bransjeaviser og snakke om den ikke-godkjente vaksinens angivelige fortreffelighet, og forlanger strakstiltak.
Vi håper og tror at norske lakseoppdrettere etterhvert begynner å stille spørsmål ved Pharmaqs propaganda. Hvis det de påstår er sant, hvorfor er ikke vaksinen godkjent?
Og hvorfor svarer ikke MSD på alle ryktene og utspillene fra Pharmaq? Kan det være at MSD’s angivelig mangel på videreutvikling på PD-vaksiner egentlig bare er fravær av informasjon fordi MSD følger regelverket rundt markedsføring av legemidler?
10 års forsprang
Da Pharmaq begynte med PD via litteratursøk for ca ti år siden, hadde MSD allerede investert i grunnforskning på Pancreas Disease i ti år. Så da Pharmaq begynte var hele den vitenskaplige “verktøykassen» på PD etablert. Pharmaq visste allerede den gang at det var et patent som dekket den teknologien de valgte i sin vaksineproduksjon. I alle bransjer er det å sjekke slik «freedom to operate» før man starter produktutvikling en selvfølge.
Noen spørsmål å stille seg
Kan det ha vært slik at Pharmaqs opprinnelige forretningsplan på PD var basert på en feilvurdering av sannsynligheten for å få fjernet PD-patentet rettslig? Og så når man taper krigen man selv har startet så leker man offer, i håp om å påvirke neste krig man planlegger?
Kan det være at Pharmaqs oppdaterte forretningsplan på PD ble basert på en feilvurdering om hvorvidt MSD ville få fem års forlengelse av patentet? Til tross for at det er en forlengelse som er gitt basert på en standard bestemmelse i det globale patentsystemet, en bestemmelse som ansees spesielt viktig for legemidler. Altså en særdeles forutsigbart og sannsynlig hendelse for alle med kjennskap til reglene – men som i Norge likevel skal fremstilles som veldig kontroversielt.
Uansett, nå er det igjen rettssystemet som får ta avgjørelsen. Kanskje får Pharmaq for første gang medhold, kanskje taper de igjen. Det får bli som det blir, det er ikke det denne kronikken dreier seg om.
Hva er minnelig?
En av definisjonene av ordet propaganda er; “en ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte». Et av triksene om faktaopplysninger blir problematiske er politikertrikset; flytt fokus vekk fra de ubehagelige fakta ved å «svare» med å starte en annen diskusjon, helst en irrelevant men tilsynelatende relevant diskusjon.
Det siste i PD-føljetongen er en hjerteskjærende indignasjon over MSD og mangel på «minnelig ordning». Fokus skal flyttes til en ikke-eksisterende problemstilling, samtidig som MSD skal fremstilles som destruktive overfor Pharmaq sine «mange forsøk siden 2008». Det har til og med dukket opp en frivillig «megler» på banen, en megler som enten bevisst eller på grunn av uvitenhet fremstiller saken som om det er en fastlåst diplomatisk prosess som pågår. En megler som bare ender med å undergrave sin egen integritet.
Fakta i denne saken er at Pharmaq siden 2008 gjentatte ganger har stevnet MSD for retten, i tillegg til å starte ulike juridiske prosesser i forvaltningssystemet (f.eks. tvangslisenssak). Det eneste MSD har gjort er å stille i retten som saksøkt, hvilket man jo er pliktig til. Vi har ikke gått ut i offentligheten for å forhåndsprosedere saken.
Rettslige prosesser er selvsagt helt i orden, det jo er et av fundamentene i demokratiet vårt. Men å referere til rettslige prosesser man selv starter som forsøk på en minnelig løsning virker underlig.
Kan det være mangel på å få lisens fra MSD det tenkes på som mangel på minnelig ordning? Da er det i tilfelle innført et begrep som meg bekjent er ganske lite brukt i forretningslivet. En lisens er noe en patentinnehaver som andre ting vurderer ut fra rene forretningsmessige prinsipper. Det er i tilfelle en helt vanlig forretningsavtale, og de pleier ikke å materialisere seg uten at det er noe i avtalen for begge parter.
Ikke samsvar mellom liv og lære
For eksempel har Pharmaq nå patent på viruset som gir CMS, et patent som er mer eller mindre er identisk til MSD sitt PD-patent. Teoretisk kunne det resultert i felles interesse for krysslisensiering, dersom begge patentene hadde samme verdi. Foreløpig gjenstår det imidlertid trolig mye grunnforskning for Pharmaq, tilsvarende det MSD gjorde på PD, før realverdien av det patentet mtp vaksiner blir synlig. Dette er en investeringsrisiko de nå må ta slik MSD gjorde på PD. Lykkes de skal de selvsagt finansielt premieres for det iht patentreglene.
Det litt rare med CMS-patentet til Pharmaq er at der er det så vidt jeg vet Pharmaq som beskytter egen forretning ved å nekte lisens til andre. Det er de selvsagt i sin fulle rett til (selv om det sikkert er frustrerende for et lite gründerselskap i Ålesund). Jeg vil forsvare Pharmaq inn i evigheten for rettmessige rettigheter de har fått basert på det globale patentsystem. Men en viss inkonsekvens må det likevel være lov å påpeke at det finnes i kombinasjonen av å nekte andre lisens på egne patenter samtidig som man finner det så urimelig for PD, der den eneste forskjellen er at man er på andre siden av bordet.
Behov for en faktabasert debatt
PD er en av de aller dyreste sykdommene for oppdrettsnæringen, og den sprer seg nordover i foruroligende fart. Dessverre gjøres ikke alt som skal til for å bekjempe den, og den offentlige debatten er verken bred nok eller nok faktabasert.
MSD, som et stort internasjonalt legemiddelkonsern underlagt strenge regler, kan ikke delta i en offentlig debatt om for eksempel legemidler under utvikling. Og Pharmaq, som også har gode kunnskaper om både PD og regler rundt legemidler, velger å bruke mesteparten av sin taletid til å drive med propaganda.
