Skretting mener at myndighetene må ta ansvar for å nå målet om 25 prosent norskandel i laksefôret – og advarer om at den mest bærekraftige råvaren kan være tapt allerede før løpet starter.
Forskningsrådets rapport «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep i 2026» setter et tydelig mål: Innen 2034 skal 25 prosent av råvarene i laksefôret være norskprodusert. For Skretting fremstår ambisjonen som både nødvendig og svært krevende.
– Det å øke den norske råvareandelen til 25 prosent er ekstremt hårete. Det er helt vanvittig mye, sier Leif Kjetil Skjæveland, bærekraftsansvarlig og samfunnskontakt i fôrprodusenten Skretting, til iLaks.
Skjæveland peker på at utgangspunktet allerede er vanskelig.
– Det går ikke bra når vi starter med å hive ut kolmule, da mister vi den beste og mest bærekraftige råvaren vi har. Det er fordi kyststatene ikke blir enige. Der har norske myndigheter et ansvar for å gjøre sin jobb. Så vi gir oss selv et handicap allerede på startblokken, sier han.
I kyststatsforhandlingene ble Norge, Færøyene, EU, Storbritannia og Island enige om å redusere totalkvoten for kolmule neste år. Kvoten for 2026 er på 851.344 tonn, en nedgang på 41 prosent fra inneværende år.
– Målet er viktig – selv om det ikke nås
Til tross for utfordringene mener Skjæveland at arbeidet må starte nå.
– Jeg tror likevel at vi kan få til veldig mye. Og selv om vi ikke skulle klare å nå en andel på 25 prosent så betyr ikke det at vi ikke burde gjøre noe. Det det handler om er å begynne, sier han.
Han understreker betydningen av rapporten som ble lagt frem på seminaret:
– Det var ekstremt viktig å få på plass denne rapporten. Som politikerne poengterte i dag så trenger de konkrete råd, de trenger noe ferdigtygd. Her er 20 konkrete tiltak som burde startes når vi går inn i 2026. Så jeg vil si at dette er alfa og omega. Men da må politikerne også handle på dette.
Les også: Norskandelen i laksefôret skal opp: – Marint restråstoff har et stort potensial
Krever industribygging og oppskalering
Skjæveland mener det er avgjørende å bygge videre på råvarer som fôrbransjen allerede kjenner til.
– Vi vet at alle disse mer bærekraftige råvarene vil være dyrere i starten enn de eksisterende vi allerede konkurrerer med. Og det er ikke en kostnad som fôrbransjen har overskudd til å ta. Så hvis dette er noe myndighetene ønsker så må de bidra med penger til dette, sier han.
– Det vi trenger for å nå målet på 25 prosent er industribygging og oppskalering, legger han til.
Cargill deler synet på behovet for industribygging, men understreker at oppskaleringen må skje i takt med dokumentert etterspørsel og økonomisk bærekraft.
– Vi mikser og lager fôr av ingrediensene, det er ikke vi som produserer dem. Derfor er det viktig at industribygging skjer riktig, og ikke bare fort, sa kommunikasjonssjef Kjartan Mæstad.

Trenger ikke vare norskprodusert
Skjæveland minner om at blå sektor er internasjonal, og at råvarene ofte kommer fra Norden og Europa.
– Vi tenker at det ikke er nødvendig å etablere noe i Norge bare for at det skal være norsk, hvis det viser seg at man kunne fått enda bedre effekt og bærekraft hvis det var for eksempel i Norden eller Europa i stedet, sier han.
Han avviser at kortere transport alene gir bedre bærekraft.
– Mange tror at man kan få bedre bærekraft med å kutte transporten, men det stemmer ikke. Å seile en stor båt fylt med soya over Atlanteren har mindre utslipp enn å kjøre råvarer frem og tilbake på lastebil mellom Oslo og Stavanger. Det er i dyrkingen og produksjonen av råvarene man kan gjøre de største grepene, sier Skjæveland.






