Økende råvarepriser + økt fôrfaktor = ikke bra for fôrkost

For de siste generasjonene med utslaktet laks i Norge, har det i «produktivitetens tegn» ikke gått riktig vei med fôrfaktoren. 

– 2021 har vist en sterk vekst i fôrsalget. Særlig gjennom sommeren og høsten – også drevet av god tilvekst og ikke økt fôrfaktor. For 2019-generasjonen under ett, har utviklingen likevel vært negativ. Samtidig har andre produktivitetsfaktorer gått i riktig retning.

Det sier Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse til iLaks.

Fôrutnyttelse
Tradisjonen tro skal produktivitetsutviklingen under lupen på «Produktivitetskonferansen», som går av stabelen i Kristiansund i neste uke. Nystøyl vil her også gjøre et forsøk på å se fôrutnyttelsen globalt, for all atlantisk laks, i et historisk perspektiv.

– Her er ikke tendensen like entydig og negativ, sier han, men viser at laksenæringen globalt ligger an til i år å komme nærmere det siste ti-årets høye fôrkonverteringsnivå, enn de lave nivåer registrert.

Hva betyr dette ?

– Enormt mye for produksjonskost for laksen, sier Nystøyl.

– Dersom en forutsetter at en hadde hatt samme tilvekst i sjø som vi forventer at verdens lakseproduserende land vil ha i år, men ser hva forskjellen mellom Topp 3 og Bunn 3 for de siste ti årene utgjør, tilsvarer dette 160–170.000 tonn med fôr, sier han.

Inflaterte kostnader
– Parallelt med den sterke utfôringen vi har sett i Norge i høst, går vi også inn i en periode der økte råvarepriser, både på fiskeolje, samt vegetabilske oljer og proteiner, går kraftig opp.

– Andre kostnadsdrivere, som transport, handling og emballasje, går også opp. Så i sum blir dette merkbart også på kilos-prisen på fóret, forteller Nystøl.

– Så på et globalt nivå ville en produktivitet som enten førte til 150.000 tonn mindre fôr brukt, eller en tilhørende merbiomasse av laks produsert av samme fôrmengde, fort nærmet seg to milliarder norske kroner, legger han til.