Offshore oppdrett kan løfte Bakkafrost opp mot 180.000 tonn i årsproduksjon

Men selskapet avventer investeringer i rigger.

I forbindelse med selskapets kapitalmarkedsdag kunngjør Bakkafrost et investeringsbehov på 6,2 milliarder kroner. Dette vil kunne løfte selskapets produksjon med 40 prosent – til 150.000 tonn i 2026, med potensial på 180.000 tonn.

Det vil plassere Bakkafrost i samme divisjon som Lerøy, Salmar og Cermaq, i sjiktet bak den suverene markedsleder Mowis 450.000 tonn.

Etter materialet i forbindelse med kapitalmarkedsdagen tirsdag ble publisert har flere analytikere uttalt at investeringsnivået er høyere enn estimert for å oppnå samme vekst. Under presentasjonen tirsdag sier finansdirektør Høgni Dahl Jakobsen at det i investeringsprogrammet også er satt av “betydelige midler” til en potensiell offshoresatsing.

Potensiale
– Vi har ikke inkludert volumer fra nye investeringer i offshore- eller annen ny teknologi, men vi har snakket om potensialet om offshore på Færøyene. Vi har fulgt utviklingen i Norge og andre steder tett og har jobbet med eget offshoredesign, men til forskjell fra Norge har vi ikke tilgjengelig subsidierte forsøk på nye teknologier som innebærer at vi bære hele risikoen for en sånn type investering selv, som gjør at vi må være veldig trygge før vi begynner offshore, sier han til TDN Finans.

Finansdirektøren sier videre at Bakkafrost i november søkte om en offshorelisens, men at denne enda ikke er mottatt. Bakkafrost har imidlertid satt av et “betydelige midler” til muligheter offshore eller andre teknologier som viser seg å være en gjennomførbar opsjon.

Mye av selskapets volumvekst vil skje i Skottland. Nå skal fiskehelsen bli bedre, og både smolt og slaktevekter bli større.

Underinvestert
– Vi visste da vi kjøpte Scottish Salmon Company at det var et underinvestert selskap. Vi har nå en plan hvor vi ikke bare vil bedre marginen, men også få en bærekraft vekst i årene som kommer, sier Dahl Jakobsen.

Driften på Færøyene og Skottland er på hver sin ende av kostnadskurven, hvor marginen på Færøyene var 16,65 kroner pr kilo i 2020, sammenlignet med -0,99 kroner pr kilo i Skottland.

– Selv om prisoppnåelse i Skottland er bedre enn i Norge i gjennomsnitt, var den fortsatt svakere enn prisoppnåelse på Færøyene. Men den største utfordringen er ikke prisen, men oppdrettskostnaden. Kostnaden var rundt 50 prosent høyere i Skottland enn på Færøyene, sier han til TDN Finans.