Ved så å sammenligne forhold knyttet til lakselus og laks kom det snart fram en ide om at siden lakselus var mye mindre organisme enn laks, så ville den trolig tåle en moderat og rask oppvarming i sjøvann mye dårlige enn laks. Jeg tok da kontakt med Per S Brunsvik på Gildeskål Forsøksstasjon AS (Brunsvik er nå stasjonsleder ved Nofima på Sunndalsøra) som utførte et pilotprosjekt basert på ideen, og resultatene viste at lusa slapp fra laksen da den ble eksponert for temperert vann. En ny og miljøvennlig avlusningsmetode, som jeg kalte termisk avlusing, var oppfunnet.
I Iperioden 1995 – 1998 ble det så utført to større prosjekter samt et nytt pilotprosjekt på Gildeskål Forsøksstasjon AS med relasjon til avlusningsmetoden. Det ene større prosjektet og pilotprosjektet ble ledet av samme Brunsvik som nevnt overfor, mens det andre større prosjektet ble ledet av Christel Solberg ved Nordlandsforskning. (Solberg er nå professor ved fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland).
I 1995 undersøkte jeg med patentstyret om metoden hadde nyhetsverdi, og det hadde den. Men på grunn av dens enkelhet var det trolig liten sjanse for å få patent på den. Derfor valgte jeg ikke å gi metoden til kjenne via en patentsøknad.
I 2000 inngikk jeg en avtale med et firma i Bergen, Procean AS, om utvikling av teknisk utstyr til anvendelse av metoden. Firmaet gikk imidlertid konkurs i 2002. På grunn av sykdom og stort arbeidspress hos meg stoppet det videre arbeidet med utvikling av utstyret opp. Sent i fjor ble imidlertid dette arbeidet tatt opp igjen.
Den 23. april i år ble jeg meget forbauset da jeg i «Sysla.no» (nettavisen til «Bergens Tidende» og «Stavanger Aftenblad»), og senere i andre medier, kunne lese at et firma som het Ocea AS hadde tatt avlusningsmetoden i bruk, samt hadde utviklet en maskin for anvendelse av den. Firmaet hadde blant annet testet ut metoden i Chile. Talsmannen for firmaet som sto fram i «Sysla.no», Karl Petter Myklebust, påsto at ideen om metoden var deres, og at den ble oppdaget som følge av at de hadde gjort rent noen kar med varmt vann. Myklebust sa også at Ocea AS hadde tatt patent på metoden, og at de hadde inngått avtale med Veterinærinstituttet og Bremnes Seashore for utvikling og utprøving av den.
I telefonsamtaler jeg har hatt med Ocea AS (23. april og 16. mai) har jeg fått opplyst at de kjenner til forsøkene som er utført på Gildeskål Forsøksstasjon AS. I den siste samtalen ble det fra Ocea AS sin side sagt at avlusningsmetoden lå ute på nettet (noe jeg ikke kjenner til) samt at rapportene om den var offentlig tilgjengelige. Her ble det også nevnt tittelen på en av hovedrapportene til meg, men hvem det var som var oppfinner av metoden, samt oppdragsgiver for forsøkene (prosjektet) som ledet til rapporten, påsto Ocea AS var ukjent for dem, og uinteressant. (Om Ocea AS virkelig ikke visste hvem det var som var oppfinner og oppdragsgiver, og ville vite det, så skulle dette være enkelt å finne ut av). Jeg fikk også beskjed om at Ocea AS ikke ville involvere meg i arbeidet med metoden eller nevne mitt navn i publikasjoner om den. I tillegg fikk jeg oppgitt navnet på en person (Ocea AS kan selv oppgi navnet hans til media om de vil) som hadde funnet opp metoden og som sto som oppfinner i patentet.
Etter å ha vært inne på patentstyret sine sider på nettet og lest patentet som Ocea AS har fått for «sin» oppfinnelse, er det mye som forbauser meg. For det første er denne rengjøringen av karene som medførte at de fant opp metoden ikke nevnt med et ord. Det står kun at avlusning med lunket vann er et kjent prinsipp. For det andre har de oppgitt den optimale sjøtemperaturen og avlusingstiden som forskerne på Gildeskål Forsøksstasjon AS kom fram til etter mange forsøk. (Dette står angitt i begge hovedrapportene fra Gildeskål Forsøksstasjon AS). For det tredje har Ocea AS ikke fått patent på metoden, men på maskinen. Men den personen som Ocea AS oppga som oppfinner av metoden (se ovenfor), står ikke oppført som oppfinner i patentet. Personen er ikke engang nevnt i det. Den som står oppført som oppfinner er en Ulrik Ulriksen. Og jeg lurer virkelig på hvor og når denne Ulrik Ulriksen fikk kjennskap til metoden. Og ikke nok med det: På et annet sted på nettet er det oppgitt en medoppfinner med relasjon til patentet. Men dette er heller ikke den personen som Ocea AS oppga som oppfinner. Ganske så underlig. Så hvem var det som gjorde rent disse karene og fikk ideen om metoden? Det kan da ikke være så vanskelig for Ocea AS å gå ut med navnet på denne personen? Eller er virkeligheten slik jeg tror at all denne rengjøringen av karene egentlig var helt unødvendig for å finne fram til metoden?
Jeg vil også nevne at jeg i 2000 ble oppringt av direktøren i et større firma i Rogaland som leverer utstyr til fiskeoppdrettsnæringen. Han hadde fått kjennskap til avlusningsmetoden og var interessert i et samarbeid med meg. Jeg hadde allerede da innledet kontakt med Procean AS, så dette ble ikke aktuelt.
Selv om en oppfinnelse vanskelig kan la seg patentere, og det er mulig å få tak i informasjon om den, er det vel ikke bare å ta seg til rette. Litt redelighet og seriøsitet må man da kunne forvente. For hadde det ikke vært for min ide om avlusningsmetoden og forsøkene som ble utført på Gildeskål Forsøksstasjon AS, kunne aldri Ocea AS ha utviklet avlusningsmaskinen. Dette tror jeg at ledelsen i Ocea AS vet og er enig med meg i.
Jeg synes også at både Veterinærinstituttet og de oppdrettsselskapene som har inngått avtale med Ocea AS for å utprøve og anvende avlusningsmetoden, og som vet at det er jeg som er oppfinner av den, bør holde seg borte fra å involvere seg i metoden før dette er avklart med meg. Litt respekt for det andre står bak må man da kunne forvente seg.
Om andre personer eller firmaer ønsker å ta avlusningsmetoden i bruk, eller utvikle utstyr beregnet for bruk av den, regner jeg at disse tar kontakt med meg for en avtale om dette. Også om noen vil diskutere forhold knyttet til metoden er det bare å ta kontakt.
