Nytter ikke å fryse på hendene når haneføttene strammes, selv om det bare er fire grader i sjøen

Nova Sea vil gjerne rekruttere ungt og lokalt i Meløy.

Nova Sea har nylig ansatt en rekke nye medarbeidere ved sine anlegg og lokaliteter i Meløy, som er Helgelands nordligste kystkommune. Eller kanskje Saltens sørligste, avhengig av hvilken bygd i Meløy du befinner deg. Å være skråsikker på hvor på kartet kommunen egentlig hører hjemme, avstedkommer heftige og lange debatter i så vel avisenes spalter, som i kommunestyresalen.

Mer enn én kommunedirektør og ordfører har tråkket i salaten i så måte, noe som i Meløy ikke glemmes med det første. Derfor er det med både forbehold og åpent sinn landbasens lokalisering her på Engavågen presenteres.

Ønsker lokalt ansatte
Det er ektefødte Meløyværinger som holder fortet her i dag. En av dem er Lena Karlsen (32) som er fra selve Engavågen. I snart åtte år har hun jobbet i Nova Sea, med opphold på merdekanten de første tre årene. I dag fôrer Karlsen laksen som står i Isbergan og Meløysjøen.

– Det er fisk her nå fra et halvt og opp til 2,5 kilo. Vi har et differensiert utsett i de merdene her og i de ni som står på Isbergan, forteller Lena Karlsen. For å kunne optimalisere på forholdene ved den enkelte lokaliteten, varierer nå biomassen fra 3.100 tonn til 4.680 tonn (MTB). Den første fisken fra Teksmona slaktes i juni, så går det i jevnt tempo frem til årsskiftet med den på Isbergan, Teksmona og Meløysjøen.

Karlsens kollega på landbasen, er Ole Skotheimsvik (35). Også han er Meløyværing oppvokst i Neverdal, en drøy halvtimes kjøretur unna.

– Jeg kan så og si sitte hjemme i stua å se på merdene jeg passer når jeg er på jobb. Før jeg kom hit for halvannet år siden, jobbet jeg for Mowi i nabokummen i fire år. Før det var jeg hos Cermaq i Steigen i tre år, forteller Skotheimsvik.

Rognkjeks i nesten alle anlegg
Sammen med laksen svømmer rognkjeksen. Nova Sea bruker den i de aller fleste anleggene, og fisken kommer fra Lovund, og fra Luminare på naboøya Sleneset. Driftsleder for landbasen på Engavågen er Ådne Karlsen.

– Vi har rognkjeks på alle våre lokaliteter. I dag kan vi fôre åtte ulike lokaliteter. Det er lagt til rette for utvidelse om det skulle bli et behov, sier Ådne Karlsen. Nova Sea har også én annen fôrsentraler, og den andre befinner seg på øya Vega utenfor Brønnøysund.

I tillegg til fire nye ansatte ved denne landbasen, skal det også ny lokalitetsleder på plass ved Holandsfjorden, en lokalitet den nye lokalitetslederen omtrent kan spasere opp til Svartisen i fra. I indre Meløy er de nå rundt 35 ansatte i selskapet.

I mai kommer nok en ansatte, og fra høsten er det lærling Emilia Lundeby (19) som går inn i ny fast jobb. Lundeby er for anledningen skipper på arbeidsbåten «Slottholmen», som hun styrer med stødig hånd ut mot lokaliteten Isbergan.

Ankomst skyggenes dal
I det arbeidsbåten legger til ved flåta på lokaliteten Isbergan, blåses det i fløyta for dagens lunsj. Siden det er tirsdag og siste dag i turnusen, skal det være kosemat på tallerkenen. Det vil si, egg og bacon eller sjokopålegg for den som måtte ønske det.

Skyggenes dal kaller de lokaliteten der sola knapt er synlig mer enn et par timer, selv på en solskinnsdag.

– Vi har hatt fine lusetall siden det ble satt ut fisk, så vi har hatt fokus på å ta vare på anlegget og fisken her.  Det har vært litt avlusning på et par andre lokaliteter, men ellers har det vært veldig rolig generasjon har her nå. Vi vet jo hva som kan komme, så det er bare å hvile seg opp til lusa kommer, sier Fossen og krysser fingrene for at det blir en sesong med lav lus.

– Vanskelig å si hvor mye av lusa rognkjeksa konkret tar unna, men vi lever i trua på at den gjør en god jobb, og det ser det ut til at den gjør her. Det er viktig med godt hold av rognkjeksa, rengjøring og rett fôring, forklarer Fossen. Lokalitetslederen fra Ørnes har holdt til i skyggens dal i tre år, etter han tok en bachelor i havbruk- og ledelse i Tromsø.

Når sjøen er på sitt kaldeste
Driftsleder Ådne Karlsen forteller de i november og desember i fjor hadde et unormalt bratt fall i temperaturen. I dag er sjøen trolig på sitt kaldeste med rundt fire grader. De dagene det fôres starter første måltid rundt halv åtte og siste ved normale middagstider for folk flest.

Fremover blir det mer og mer fôr i slangene. I fjor var det svært høye temperaturer i sjøen, noe som ga økt apetitt på fôret fra disse slangene. Normalt ligger temperaturen sommerstid på 12 til14 grader.

Ute på flåtekanten strømmer fôret i faste takter gjennom fire gule fra AkvaMarina, og skaper med det et slags samspill i takt bølgene.

– Jeg syns jo det er litt artig med dårlig vær og store bølger også da, smiler Emilia Lundeby, som ikke legger skjul på at hun liker det våte element.

Når haneføttene skal festes er hun ikke sen å be. Med kroppen langstrakt ut fra merdekanten knytes tau opp og igjen, og det uten hansker. Det syns hun bare gjør det vanskeligere å knyte.

Magnus Ibsen Iversen forteller de har vært ute i det kalde vannet ofte, siden det nå er  mange haneføtter å ta stramme, når nye merder kommer på plass. Her skjer arbeidet med stødig veiledning av Fossen, som er fagansvarlig for lærlingene.

Tre haneføtter er festet og strammet i henhold til prosedyrene, og med kyndig faglig veiledning av Arve Fossen.

På hjemturen er det læring Magnus Ibsen Iversen som styrer skuta trygt tilbake til Engavågen.