Sjømateksporten opplever et verdifall for andre måned på rad. I mai eksporterte Norge sjømat for 7,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 764 millioner kroner, eller ni prosent, sammenlignet med mai i fjor.
– Nedgangen i eksportverdien skyldes bortfall av restaurantsegmentet i flere markeder. I tillegg opplever vi økte fraktkostnader fordi mange passasjerfly som tidligere har fraktet fersk sjømat nå er satt på bakken. Et annet element som bidrar til å dra ned eksportverdien, er svekket kjøpekraft og betydelig usikkerhet i verdikjeden og i enkeltmarkeder, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
På den annen side viser Gangsø til at det er flere som kjøper sjømat i butikk og tilbereder den hjemme selv.
– Det kan bidra positivt på lengre sikt, ettersom terskelen for å lage sjømat hjemme er blitt lavere. Hvis vi i tillegg får en åpning i våre viktigste markeder fremover, kan det styrke etterspørselen etter norsk sjømat, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Nedgang for laks, klippfisk og skalldyr i mai
I april opplevde Norge et fall i eksportverdien for sjømat for første gang på 18 måneder. I mai fortsetter dette verdifallet. Gangsø peker på tre faktorer når han skal forklare den negative trenden de to siste månedene:
- Eksporten av fersk hel laks faller
- En utfordrende markedssituasjon i viktige klippfiskmarkeder
- Lavere eksportert volum av reker og kongekrabbe
– De negative effektene av tiltakene mot koronaviruset ser gradvis ut til å bli redusert for lakseeksporten. Samtidig ser vi betydelige utfordringer i de viktigste markedene for konvensjonelle produkter av torsk og for skalldyreksporten, spesielt i de siste månedene, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Verdiøkning så langt i 2020
Selv om det var fall i verdien i april og mai, bidrar sjømateksporten i januar, februar og mars til at det totalt sett er en verdivekst i 2020. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 44,6 milliarder kroner. Det er en økning i verdi på 1,5 milliarder kroner, eller tre prosent, mot samme periode i fjor.
I grove trekk står sild og makrell for 2/3 av verdiøkningen så langt i år, mens laks og ørret står for 1/3 av verdiøkningen.
– Det har vært en sterk etterspørsel etter pelagiske produkter i 2020. For sild, som ofte omsettes som produkter med lang holdbarhet, ser vi en økning i dagligvaresalget i viktige markeder som for eksempel Tyskland. For makrell skyldes verdiøkningen større kvoter, økte landinger i Norge av utenlandske fartøy og god etterspørsel i kjernemarkeder som Japan og Sør-Korea. Selv om det har vært en nedgang i laks- og ørreteksporten de to siste månedene, startet året sterkt. Det er årsaken til verdiveksten så langt i 2020, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Redusert verdifall for laks
I mai ble det eksportert 85.000 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på fem prosent, mens verdien falt med 312 millioner kroner, eller fem prosent, mot mai i fjor. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i mai var 60,65 kroner per kilo, mot 62,13 kroner per kilo i mai i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i mai.
Hittil i år er det eksportert 419.000 tonn laks til en verdi av 29,3 milliarder kroner. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 476 millioner kroner, eller to prosent.
– Verdifallet på 14 prosent som vi opplevde for lakseeksporten i april ble redusert til fem prosent i mai. Da så vi blant annet en sterk vekst i eksporten til Frankrike og til videreforedlingsmarkedene Polen og Danmark som i stor grad leverer bearbeidet laks til det tyske markedet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Fransk opptur
I mars og april gikk eksporten av norsk laks til Frankrike tilbake med henholdsvis elleve og tolv prosent. I mai snudde den negative utviklingen, og volumet økte med fire prosent, til 8.976 tonn omregnet til rund vekt.
– På begynnelsen av året var lakseeksporten til Frankrike på et høyere nivå enn i samme periode i fjor. I mars kom koronakrisen, og vi opplevde et fall i eksporten både i mars og april. Etter at folks bevegelsesfrihet ble utvidet 11. mai, har eksportvolumet igjen økt til Frankrike. Jeg tror at man kan forvente en ytterligere økning, ettersom restaurantene i hele Frankrike kunne åpne fra 2. juni. I Paris-regionen, som er et folkerikt område, er det foreløpig bare uteserveringene som kan ha åpent, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Frankrike, Trine Horne.
Lavere etterspørsel etter ørret
I mai ble det eksportert 5.400 tonn ørret til en verdi av 295 millioner kroner. Volumet økte med 20 prosent, mens verdien falt med åtte millioner kroner, eller tre prosent, sammenlignet med mai i fjor.
Hittil i år er det eksportert 25.200 tonn ørret til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 31 prosent, mens verdien økte med 156 millioner kroner, eller tolv prosent. Ukraina, USA og Japan var våre største markeder for ørret i mai.
