Modeller forteller hvordan sykdom og parasitter kan drive mellom ulike oppdrettsanlegg. I regi av Havforskningsinstituttet går flere av de største forskningsmiljøene sammen for å gjøre dem enda mer treffsikre.
Det har vært vanlig å bruke hydrodynamiske modeller for å forstå sirkulasjonen i vannmassene, og til å beregne smitterisiko mellom oppdrettslokaliteter, skriver Havforskningsinstituttet (HI) i en sak på sine nettsider. Men:
– Det finnes foreløpig ikke en enhetlig og omforent modell for smitterisiko for havbruksnæringen, sier Ingrid Askeland Johnsen (HI).
Johnsen leder det nye forskningsprosjektet «OptiLok», som skal samle all tilgjengelig kunnskap om smittestoff og vannstrømmer. Målet er å beregne vannkontakt og smitterisiko mellom oppdrettslokaliteter.
Innsikten skal bidra til å redusere smitte, bedre fiskevelferden, og gi forskerne et grunnlag til å foreslå en område-inndeling som kan redusere smitte mellom oppdrettsanlegg, skriver HI.
– Basert på denne gjennomgangen skal vi gi en anbefaling for en mer hensiktsmessig plassering av oppdrettsanlegg langs kysten, med bedre biosikkerhet, og en større forutsigbarhet for næringen, sier Johnsen.
Akvaplan-niva, SINTEF Ocean, Veterinærinstituttet, Norsk Regnesentral, Meteorologisk institutt og NCE Aquaculture deltar i prosjektet. Budsjettet er på 18 millioner kroner, og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) står for finansieringen.
