Rognkjeks er en populær rensefisk: FOTO: PatoGen

Nytt forskningsprosjekt skal beregne effekter av ulike tiltak mot lus

Nyheter
793
Et treårig forskningsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet og finansiert av FHF skal gi sikrere kunnskap om hvor godt ulike tiltak virker mot lakselus.
 

Prosjektet «LuseKontroll» samler kompetanse på lakselus og statistisk modellering ved Veterinærinstituttet, Norsk Regnesentral og INAQ for å framskaffe kunnskap for bedre empirisk baserte strategier for å kontrollere lakselus.

– Alle registreringer som blir gjort i oppdrettsanleggene er en gullgruve av informasjon og data. Her ligger unike muligheter for å forstå lusedynamikken bedre, sier prosjektleder Leif Christian Stige ved Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Et viktig mål er å tallfeste effektene av rensefisk, ulike kjemiske behandlinger, mekanisk behandling, termisk behandling og ferskvannsbehandling basert på data fra oppdrettsanlegg i hele landet.

Prosjektet har ikke bare mål om å finne generell kunnskap om hva som virker best, men skal også gi hjelp til å finne riktig strategi på det enkelte anlegg. Hvor lenge kan et gitt kontrolltiltak holde lusetallene nede, og hvordan påvirker faktorer som sjøtemperaturen og nærheten til andre anlegg effekten av tiltakene?  Hva er optimal totalstrategi for å kombinere forebyggende tiltak og behandlinger gjennom en hel produksjonssyklus? Hvordan avhenger hva som er en god strategi av hvor du er i landet og når på året du starter produksjonen?

– For å svare på disse spørsmålene vil vi gjøre scenariosimuleringer eller «hva-hvis-analyser». Vi vil da simulere hvordan lusetallene i et anlegg endres over tid avhengig av hvilke kontrolltiltak oppdretteren setter inn, sier Stige.

Prosjektet vil også undersøke hvordan oppdretterne best kan samordne tiltakene mot lakselus med sikte på å redusere smitten mellom anlegg så vel som smitten fra oppdrett til villfisk.

Prosjektet vil gå over tre år med oppstart i september 2020. Prosjektet vil organiseres i tre arbeidspakker hvor ledelsen av dem er fordelt på Norsk Regnesentral, Veterinærinstituttet og INAQ, men alle prosjektpartnerne vil bidra til alle arbeidspakkene. Fra Veterinærinstituttet deltar, foruten Leif Christian Stige, Lars Qviller, Kari Helgesen og Hildegunn Viljugrein. Magne Aldrin leder arbeidet i Norsk Regnesentral og Peder Jansen deltar fra INAQ.

Det er alle registreringene som daglig gjøres på norske oppdrettsanlegg som gjør LuseKontroll-prosjektet mulig. Oppdrettere langs hele kysten teller jevnlig lusenivået på fisken i anleggene. I tillegg noteres annen informasjon, som temperaturforhold og bruken av lusebehandlinger. Dette tallmaterialet gir, hvis det blir satt sammen og analysert statistisk, en veldig god mulighet til å finne ut hvor godt kontrolltiltakene mot lakselus faktisk virker.

– Med nye data vil tallfestingen bli mer nøyaktig enn før og riktigere for dagens situasjon. Kunnskap om hvor godt ulike tiltak mot lakselus virker, er nemlig ferskvare. Lusa utvikler resistens mot lusebehandlingene samtidig som oppdrettere tar i bruk stadig nye metoder for å fjerne lus eller hindre lus fra å feste seg på fisken, sier Stige.