Ny rapport: Tre endringer som sannsynligvis vil øke tilgangen på areal for havbruk

Nyheter
680

En forskningsrapport fra Nofima og NTNU Samfunnsforskning spiller inn nye tanker for den fremtidige arealplanleggingen av sjøområdene. Kan for eksempel innføring av marine industriparker – industriparkområder i sjø – gi mer areal til havbruksnæringen?

Skal havbruksnæringen vokse trenger den mer areal, og arealknappheten oppfattes som den største utfordringen for videre vekst.

– Innføring av «marine industriparker» er et av flere forslag vi vurderer i en ny rapport som tar for seg mulige endringer i arealplanlegging av sjøområder. Rapporten er en del av prosjektet Havbruksforvaltning 2030, sier seniorforsker Eirik Mikkelsen i Nofima.

I prosjektet analyseres fordeler og ulemper med alternative måter å forvalte havbruk på, slik at en diskusjon om mulige endringer kan bli kunnskapsbasert. Rapporten som nå er ferdig ser på hvordan arealplanleggingen kan endres og hvordan det kan påvirke havbruksnæringens tilgang på arealer. Samtidig har forskerne sett på hvilke utslag det kan få for andre interesser og for selve planprosessene.

I rapporten «Endringer i arealplanleggingen av sjøområder? Mulig betydning for havbruk» peker forskerne på tre endringer som sannsynligvis vil øke tilgangen på areal for havbruk.

  • Større planområder
  • Auksjon for leie av «areal-blokker» i sjø
  • Innføring av «marine industriparker»

Prosjektet utreder og analyserer alternative forvaltningsmodeller for havbruk, og rapporten skal gi kunnskapsgrunnlag for å lage scenarier for forvaltningen av havbruksnæringen, og analysere konsekvensene av det.

Mange endringer er vurdert, inkludert flere som ikke nødvendigvis påvirker arealtilgangen for havbruk. Noen av dem kan være aktuelle å innføre allikevel, blant annet for å forbedre kunnskapsgrunnlaget. I en spørreundersøkelse i 2018 blant personer involvert og ansvarlig for planlegging i Troms og Hordaland svarte hele 70 prosent at det var interesser eller hensyn som burde vært bedre synliggjort i dagens kystsoneplanlegging.

– Dersom det blir mer systematisk innsamling av kunnskap relevant for arealplanlegging, samlet inn utenom planprosesser, og den gjøres lett tilgjengelig for allmenheten, vil det øke sjansen for at det offentlige ordskiftet er faktabasert, og at misoppfatninger ikke legges til grunn for politiske beslutninger, sier Mikkelsen.

Rapporten har i hovedsak vurdert arealplanlegging i kystsonen, og dermed basert seg på dagens rådende havbruksteknologi. Nofima har ikke sett på muligheten for lukkede oppdrettsanlegg.

– Teknologien innen lukkede anlegg er fortsatt i startfasen, men lukkede anlegg er ikke utelukket i fremtiden. Om man lykkes med lukkede anlegg, kan det endre forutsetningene for kystsoneplanleggingen med tanke på oppdrett, sier Mikkelsen til iTromsø.