Bærekraftig vekst er målet. Men vilkårene i dagens lakseoppdrett gjør at et ensidig fokus på vekst er lønnsomt selv når dødeligheten er skyhøy. Det er et problem for fiskevelferden, for samfunnet, for bærekraften og ikke minst for næringens omdømme.
Dyrevernalliansen ga derfor Menon Economics i samarbeid med Nofima et oppdrag om å utrede virkemidler for redusert fiskedødelighet i oppdrettsnæringen. Arbeidet har resultert i en rapport, som konkluderer med at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å benytte et trafikklyssystem med dødelighet som indikator. Systemet vil belønne produsenter som kan vise til lave dødelighetstall med vekst. De som ikke klarer å holde dødelighetstallene nede vil måtte redusere produksjonen.
Det viser seg at et slikt system vil fungere som et kinderegg for lakseoppdrettet, ved at det gir fordeler for både fisk, samfunn og næring:
Susanna LybækBedre overlevelse og velferd for oppdrettsfisken
Det er ingen hemmelighet at norsk lakseoppdrett har vedvarende problemer med høy dødelighet. Flere enn én av fem laks dør før de når slakteklar størrelse. Høy dødelighet er et tegn på underliggende velferdsproblemer. Et insentiv for å redusere dødeligheten vil medføre en bedring av fiskevelferden.
Samfunnet verdsetter bedre fiskevelferd
Menon Economics har vurdert hva konsekvensene vil bli for samfunnet med et trafikklyssystem regulert etter fiskedødelighet. Samfunnet har en interesse av bedre fiskevelferd. Interessen gjenspeiles i en betalingsvilje for lavere fiskedødelighet.
Næringen tjener på bedre fiskevelferd
Menon har avdekket at 60–70 prosent av selskapene driver med lavere dødelighet enn gjennomsnittet. Et mindretall av produsenter trekker dødelighetsstatistikken opp. Gjennom en rekke intervjuer, blant annet med to oppdrettere som har lavere dødelighet enn andre, presenterer Menon aktuelle tiltak. Flere av tiltakene er lavterskel, som mer skånsom behandling av fisken.
Christian DanielsenEtter modellen, basert på en stor analyse av alle gjennomførte produksjonssykluser med oppdrettslaks i årene 2012 til 2021, vil over halvparten, 60 prosent, kvalifisere til vekst. Med andre ord er det gode muligheter for oppdrettsnæringen til å vokse, samtidig som dødeligheten reduseres. Dette vil gi positive effekter for den enkelte produsent rent økonomisk, men også for æringen som helhet gjennom bedret omdømme.
En lissepasning til myndigheter og næring
Det er det også mulig å sette i verk tiltak for å bedre situasjonen i norsk lakseoppdrett. Dødelighet er ikke uforklarlig og uunngåelig. De oppdretterne som driver med lavere dødelighet bør belønnes. Det må lønne seg å investere i god fiskevelferd.
Menons rapport er ikke en fasit, men en lissepasning til myndigheter og næring for å synliggjøre muligheter. Et første skritt mot et lakseoppdrett som kan sies å ta fiskevelferd på alvor, er å redusere dødeligheten betraktelig. Først da kan det være aktuelt å omtale veksten i norsk havbruksnæring som bærekraftig.
