Ny rapport: – En mulig økt konkurranse for næringen fra landbaserte anlegg i utlandet, aktualiserer behovet for å utvide med flere arter

Nyheter
1420

Ny rapport ser på mulighetene og utfordringene for produksjon av andre arter enn laks og regnbueørret.

Det er Norges forskningsråd på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, som har gitt Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Samfunns- og næringsforskning i oppgave å gjennomføre en utredning av kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett.

I rapporten «Kunnskapsgrunnlag nye arter i oppdrett» står det at formålet med utredningen er å gi «…et best mulig kunnskapsgrunnlag om mulighetene og utfordringene for produksjon av andre arter enn laks og regnbueørret, og da særlig utfordringer hvor myndighetene har/kan ha en rolle. En ny utredning bør omfatte potensielle organismer for produksjon i Norge, det biologiske kunnskapsgrunnlaget og muligheter og utfordringer i produksjon, miljø, økonomi og marked.»

Økt konkurranse fra landbaserte anlegg i utlandet
Rapporten trekker fram at det har vært jobbet med nye arter i norsk havbruksnæring, men at det totalt sett har vært brukt lite ressurser.

«For nye arter, som ikke har de gunstige prisbetingelsene som laksen hadde, har det vist seg vanskeligere å oppskalere produksjonsvolum og oppnå lønnsomhet. Dette krever andre strategier for å lykkes med kommersialisering», heter det i rapporten.

FOTO: Atlantic Sapphire

Rapporten viser også til at det bygges mange store landbaserte matfiskanlegg for laks i utlandet.

«En mulig økt konkurranse for norsk laksenæring fra landbaserte anlegg i utlandet, aktualiserer behovet for å utvide norsk havbruksnæring med flere arter», mener prosjektgruppen.

Rangerer arter
Etter innspill fra informanter i kompetansemiljøer og næringslivet i Norge og i utlandet, har prosjektgruppen vurdert 31 utvalgte arter, som er aktuelle for Norge ut i fra definerte kriterier. Ifølge rapporten er det kun fokusert på arter som er aktuelle som mat eller som råstoffkilde til fiskefôr.

Rensefisk er utelatt i rapporten fordi prosjektgruppen mener tidshorisonten for aktualitet til disse artene er usikker.

«Dessuten er det i dag sterke drivere i utviklingen av rensefisk, blant annet i form av betydelig finansiering av FoU-arbeid fra laksenæringen», heter det i rapporten.

Flekksteinbit.FOTO: Willy Sandaa, Aminor

Selv om det ikke er gjort konkrete anbefalinger om hvilke arter Norge bør satse på i fremtiden, presenterer rapporten en rangert liste over hvilke arter som er aktuelle for Norge.

I hovedevalueringen rangeres kamskjell, flekksteinbit og piggvar på de tre første plassene. I oktober slaktet forøvrig Aminor på Halsa den første den første batchen med oppdrettet flekksteinbit. 

Hva som ligger bak vurderingen, kan du lese her.

Samtidig understrekes dette om den rangerte listen:

«Denne må leses med forsiktighet fordi erfaringen har vist at innenfor de lange tidsperspektivene det tar å utvikle nye arter, er det ikke mulig å ha full oversikt over alle «drivere» i utviklingen.»

– Nye arter krever ny kunnskap i forvaltning og næring. Rapporten vi nå har fått kan hjelpe oss med å ta riktige grep, uttaler Fiskeri- og sjømatminister i Harald T. Nesvik i en pressemelding.