Pareto-analytiker Oda Djupvik venter ikke et tilbudssjokk de neste fem årene.
Tirsdag kunne SalMars strategidirektør Håkon Husby, med en viss grad av skjult stolthet, fortelle at hans arbeidsgiver var det eneste oppdrettsselskap som er engasjert i alle alternative produksjonsformer i sjø: Åpne merder, nedsenkede merder, offshore, semi-lukkede og lukkede anlegg. Det eneste Frøya-selskapet mangler i porteføljen er landbasert lakseproduksjon.
Også SalMars norske hovedkonkurrenter satser på ny produksjonsteknologi, men har forskjellige strategier.
Skjermet
– Mowi er teknologinøytrale og satser på postsmolt. Lerøy vil produsere 40 prosent av fisken sin med skjermet teknologi, sier Oda Djupvik, analytiker i meglerhuset Pareto Securities, under NASF-konferansen i Bergen onsdag.
– Det vil komme mer fisk fra alternative teknologier, men ledetiden er lang, påpeker Djupvik.
Fra en global lakseproduksjon på drøyt 2,8 millioner tonni i 2024, venter Pareto en vekst på 500.000 tonn basert på konvensjonell produksjon i åpne merder de neste fem år.
– Postsmolt vil gi ytterligere 180.000 tonn i vekst.
Bygge markeder
Landbasert lakseproduksjon får mye medieoppmerksomhet, også i denne avisen, men analyseteamet til Pareto tror ikke det vil komme mer enn 160.000 tonn i markedet per 2030.
I tillegg har de lagt inn i excel-arkene henholdsvis 50.000 tonn fra offshore-oppdrett og 50.000 tonn fra lukkede anlegg i sjø.
– I sum venter vi en fem prosents økning i tilbudet frem mot 2030. Hvilket ikke er mye, men nok til å kunne bygge markeder, sier Djupvik.