Ny forskning viser at saktere og mer naturlig smoltutvikling kan føre til bedre hjertehelse og overlevelse hos oppdrettslaks.
Økende dødelighet av laks sent i tilvekstfasen er et alvorlig dyrevelferdsproblem. I tillegg medfører det årlige økonomiske tap på over 15 milliarder norske kroner.
– Vi vet ikke med sikkerhet hva de underliggende årsakene til denne plutselige dødeligheten er, men vi observerer stadig oftere hjertelidelser og sirkulasjonsforstyrrelser i forbindelse med økt dødelighet etter stressende inngrep, som for eksempel ulike avlusningsmetoder, sier førsteamanuensis Ida Beitnes Johansen ved NMBU Veterinærhøgskolen Hjertesykdom er et økende problem.
Hun har ledet et forskningsprosjekt som har undersøkt om saktere og mer naturlig smoltutvikling fører til bedre hjertehelse og overlevelse hos oppdrettslaks.
Hjertesykdom er et økende problem i norsk lakseoppdrett. Det rapporteres om varierende grader av avvikende hjerteform, og oppdrettslaks har generelt mindre og rundere hjerter enn villaks, sier hun.
– Vi har kjent til disse misdannelsene av hjertene til oppdrettslaks i over 20 år, men det er ikke gjort så mye for å forstå hvorfor det oppstår. Dette er en av svært få studier som har funnet en årsak. Vårt arbeid viser at produksjonsbetingelser tidlig i livet påvirker utviklingen av deformiteter på hjertet.
Avvikende hjerteform hos intensivt produsert laks
I dette prosjektet har forskerne gjort eksperimenter som viser at laks som er produsert intensivt og hurtig på høye temperaturer og under kontinuerlig lys, har mer avvikende hjerteform enn fisk som er produsert langsomt på lavere temperaturer og under mer naturlige lysforhold.
– Disse funnene støttes av feltdata som viser at intensivt produsert smolt utvikler mer avvikende hjerteform senere i livet sammenliknet med mer langsomt produsert smolt, forklarer Beitnes Johansen.
Videre viser studien at avvikende hjerteform i intensivt produsert fisk er forbundet med symptomer på sykdom og redusert hjertefunksjon senere i livet.
– Hos intensivt produsert fisk ser vi en omforming av hjertevevet. Det peker på at hjertet er overbelastet. Vi ser også flere symptomer på sykdom og en akselerert forstivning av hjertet. Dette ser ut til å bidra til utvikling av hjertesvikt hos laksen etter ett år i sjøen, sier Beitnes Johansen.
Produksjonsmetode og hjertehelse henger sammen
Funnene gir grunn til å tro at intensiv smoltproduksjon bidrar til hjertesykdom hos norsk oppdrettslaks og at dette kan bidra til dødelighet.
– Samlet sett tyder funnene fra vår studie på at en mer langsom smoltproduksjon kan redusere graden av avvik på hjertet, bidra til bedre hjertefunksjon og kanskje også redusere hjerterelatert dødelighet, sier Beitnes Johansen.
Forskerne har også utviklet nye standardiserte metoder for vurdering av hjerteform hos laks.
– Vi har utarbeidet en ny terminologi for viktige referansepunkter på fiskehjertet, som vi skal bruke for å standardisere og enklere beskrive eksisterende og nye kvantitative mål for hjerteform. I tillegg skal vi bruke det i utviklingen av et kvalitativt scoringssystem som inkluderer de vanligste trekkene som vi observerer på hjertene hos norsk oppdrettslaks, sier Beitnes Johansen.
Disse metodene skal kunne brukes i forskning og av oppdrettsnæringen og skal lette det videre arbeidet med å forstå hjertesykdom hos oppdrettslaks.
– Slike standardiseringer og scoringssystemer er etterspurte verktøy i næringa, og vi jobber med en plan for å formidle og dele dette på best mulig måte, slik at folk lett kan bruke det i arbeidet sitt. Forhåpentligvis har vi det på plass i løpet av året.
Prosjektet «Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt (HELSMOLT)» er et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen, havforskningsinstituttet, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Oslo Universitetssykehus og Aqua kompetanse. Prosjektet er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
