Et omfattende forskningsprosjekt viser at hjertesprekk‑viruset PMCV flere ganger kan ha blitt fraktet fra Norge til Skottland – og at brønnbåter trolig spiller en viktig rolle i å spre virus over større avstander.
Det viser ny helgenomsekvensering av viruset, gjennomført av The Royal Veterinary College (RVC) i London, med Pharmaq som norsk partner.
Forskerne har analysert flere hundre virusgenomer og koblet dem opp mot båtbevegelser langs norskekysten. Resultatene peker mot at bruk av brønnbåter kan være en kritisk faktor når virus hopper mellom regioner.
Pharmaq‑forsker Marius Karlsen bekrefter at analysene viser tydelige spor av virusbevegelser mellom Norge og Skottland.
– Vi kan si med stor grad av sikkerhet at det har vært gjentatte bevegelser av virus mellom Norge og Skottland når det gjelder PMCV. Usikkerheten er i hovedsak knyttet til estimatene for når dette har skjedd. Det er likevel viktig å få fram at analysen ikke kan svare på hvordan viruset har flyttet seg hver gang, sier han til iLaks.
Forskere har identifisert minst sju tilfeller der PMCV har spredt seg fra Norge til Skottland mellom 2004 og 2022.
Du kan lese mer om PMCV og Infeksiøs lakseanemi (ILA) i bunnen av artikkelen.
– Brønnbåter kan så ut nye epidemier
Karlsen understreker at brønnbåter ikke nødvendigvis står for hovedmengden av smitte – men at de kan ha størst konsekvens.
– Brønnbåtene står ikke nødvendigvis for hovedmengden av virusbevegelser mellom fiskepopulasjoner. Men de kan være involvert i å flytte virus over større distanser og dermed så ut nye epidemier i nye områder. Derfor kan spredning med brønnbåt få større nedstrømskonsekvenser enn den lokale spredningen med havstrøm, sier han.
Ifølge Karlsen kan smitten skje både direkte og indirekte:
– Spredningen kan være gjennom mangelfull desinfeksjon slik at en ny populasjon fisk blir smittet i båten, eller indirekte ved at brønnbåten flytter en allerede infisert populasjon til et nytt sted hvor videre spredning skjer lokalt.
Forskerne har ikke identifisert spesifikke fartøy, men ser klare sammenhenger mellom brønnbåtkontakt og smittehendelser.
– Vi har foreløpig ikke analysert dataene på en slik måte at brønnbåter er direkte identifisert, men mer indirekte hvor vi vurderer overordnet om anlegg som har hatt brønnbåtkontakt også får samme virus. I tilfeller hvor virus har beveget seg over større distanser, så ser vi at brønnbåtkontakt forklarer bevegelsen i større grad enn hva man skulle forvente bare ved tilfeldighet, sier Karlsen.
Les også: Hjertet sprekker på millioner av laks hvert år
Karlsen mener risikoen varierer mellom operasjoner, men at flytting av fisk over større avstander er mest kritisk.
– Dersom et avlusningsfartøy brukes på mange anlegg i et begrenset område, så vil det nok kunne spre virus mellom disse anleggene. Mye fisk skal behandles med samme utstyr, fisken håndteres mye og er stresset, og det er vanskelig – kanskje umulig – å rengjøre fartøyene 100 prosent.
Men det er flytting av fisk som kan få størst konsekvens:
– Flytting av fisk til et helt nytt område kan starte en helt ny epidemi som kan brenne i mange år og smitte generasjoner av fisk i et område som ellers ville vært virusfritt. Den totale konsekvensen kan bli stor. Derfor er det viktig å være ekstra oppmerksom på biosikkerhet når fiskegrupper flyttes over større distanser.
Karlsen understreker at PMCV ikke er det eneste viruset som beveger seg mellom land.
– Det er flere eksempler fra nyere tid på at også ILA og andre virus har flyttet seg over landegrenser. ILA‑viruset har beveget seg mellom flere land rundt Nord‑Atlanteren, samt til Russland og Chile i løpet av de siste tiårene. PD‑viruset har nok beveget seg i noe mindre grad, men SAV2 er et eksempel på bevegelse fra Skottland til Norge.
Internt i Norge ser forskerne at virusene bruker flere smitteveier samtidig: havstrømmer, båter, utstyr og fiskelogistikk.
Laks med bleke gjeller, mørk lever og blødninger i indre organer forårsaket av ILA-virus. Foto Johanna Hol Fosse.Kartla virusenes bevegelse
Prosjektet er det første som helgenomsekvenserer PMCV og ILA‑virus i stor skala. Målet er å forstå hvordan virusene sprer seg – og hvilke smitteveier som betyr mest.
Forskerne har sekvensert over 300 PMCV‑genomer og mer enn 200 ILA‑genomer, hovedsakelig fra Norge og Skottland. Ved å kombinere genetiske data med geografisk og tidsmessig informasjon, har de rekonstruert sannsynlige smittekjeder.
– Vi rekonstruerer den mulige smittekjeden geografisk og i tid. Det gir unike muligheter til å lære om virusutbrudd og hvordan vi kan forhindre spredning i fremtiden, forteller Mingli Zhao, postdoktor ved RVC og en av forskerne bak studien.
Geografisk nærhet mellom anlegg er fortsatt den viktigste faktoren for smitte, men brønnbåter peker seg ut som en nøkkelmekanisme når virus beveger seg over lengre distanser.
Prosjektet viser at virusutbrudd ofte er mer komplekse enn tidligere antatt:
- Flere virusvarianter kan sirkulere samtidig på samme anlegg.
- Virus kan være til stede i mange år etter det først ble introdusert.
- ILA‑virus kan reassortere og danne nye varianter.
Om PMCV og ILA:
PMCV er viruset som forårsaker kardiomyopatisyndrom (CMS), også kjent som hjertesprekk – en av de mest kostbare sykdommene i norsk oppdrett. Sykdommen rammer særlig stor, slaktemoden laks, men er de senere årene også påvist i mindre fisk. Daglig dødelighet er ofte lav, men kan pågå lenge og gi store samlede tap. Fisken kan dø plutselig uten tydelige ytre tegn, men typiske symptomer er utstående øyne, væske under skjellene og blødninger.
ILA er en alvorlig virussykdom hos atlantisk laks og ligner strukturelt på influensa, med åtte separate gensegmenter. Syke fisk får sirkulasjonsproblemer, blødninger og mørk lever. ILA har vært kjent siden 1984 og har variert mellom ett og 25 utbrudd årlig i Norge siden 1990‑tallet, og er også påvist i flere andre land. Sykdommen er listeført i Norge og EU, og mistanke skal umiddelbart varsles til Mattilsynet.
