Dette er en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.
– Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.
– Norsk sjømat har nådd nok en milepæl. Bak eksportverdien på 151 milliarder kroner ligger det mye hardt arbeid, og det er mange som deler æren. Vi er i krevende tider med høye matvarepriser som følge av krigen i Ukraina og virkninger av koronapandemien. Selv om verdien av sjømateksporten har økt betraktelig, har ikke volumet økt totalt sett. At eksporten likevel går så godt, viser at sjømatnæringen er en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i hele verdikjeden som leverer produkter som er ettertraktet. Det er bra for hele landet, og jeg har stor tro på den videre utviklingen i sjømateksporten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
 |
Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe.
– For laks har lavere sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder våre villfangete arter, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens vi hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, sier Chramer.
Lakseeksporten passerte 100 milliarder kroner
Det var mange milepæler i den norske sjømateksporten i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn 10 milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner. Det har aldri skjedd før.
– Norsk laks har hatt en årlig vekst i eksportverdien på 14 prosent de siste 10 årene. Dette er eventyrlige tall og langt over den øvrige fastlandseksporten i Norge, sier Christian Chramer.
Også i 2022 sto laks for den desidert største andelen av norsk sjømateksport, med 70 prosent av den totale verdien. Bak følger torsk (8 prosent), makrell (4 prosent), ørret (3 prosent), sild (3 prosent) og skalldyr (1 prosent).
– Norsk sjømat er en robust global handelsvare som i fjor ble solgt til 149 markeder. Vår laks er elsket over hele kloden, torsken står svært sterkt i Europa, makrellen dominerer i Asia, klippfisken er nærmest hellig i markeder som Portugal og Brasil – og stadig flere får øynene opp for norske skalldyr, sier Christian Chramer.
 |
Fordoblet eksportverdi på syv år
Norsk sjømateksport har hatt en sterk verdivekst de siste årene. I 2015 eksporterte Norge sjømat for 74 milliarder kroner. På syv år er dermed verdien fordoblet. Christian Chramer understreker likevel at Norge ikke kan ta en ytterligere eksportvekst for gitt fremover.
– Verdenshandelen påvirkes sterkt av krigen i Ukraina, økning i antall handelshindre og en koronapandemi som ikke gir seg. Dette skjer parallelt med at forbrukerne i markedene opplever svekket kjøpekraft og at konkurransen fra andre nasjoner og andre proteinkilder hardner til, sier Chramer.
Han understreker at norske sjømatprodusenter også rammes av at sentrale innsatsfaktorer som drivstoff og energi er blitt dyrere det siste året.
– Selv om den totale verdien av norsk sjømateksport ble rekordhøy i 2022, var året også krevende for mange av dem som produserer sjømaten vår. Det er viktig å ta med seg på en dag der det er mye fokus på eksportrekorder, understreker Sjømatrådets administrerende direktør.
Valutaeffekten avtok i fjor
De siste årene har også den norske kronen svekket seg. Siden en svak krone gir høyere eksportpriser målt i norske kroner, har det gitt en gunstig valutaeffekt for norsk sjømateksport og et ekstra verdiløft.
– I 2022 avtok imidlertid kronesvekkelsen. En styrket dollar har bidratt til økt eksport til USA, mens euroen har svekket seg noe mot den norske kronen. Samlet for alle markeder har endringer i valutakurser i liten grad bidratt til den økte eksportverdien fra 2021 til 2022, sier Christian Chramer.
 |
De største markedene for norsk sjømateksport i 2022 var Polen, Danmark og USA. USA hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 3 697 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til USA endte på 114 510 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn året før.
Her er de største markedene i verdi i 2022*
- Polen: 15,5 milliarder kroner (+24%)
- Danmark: 12,6 milliarder kroner (+22%)
- USA: 11,7 milliarder kroner (+46%)
- Frankrike: 10,6 milliarder kroner (+29%)
- Nederland: 9,4 milliarder kroner (+34%)
- Storbritannia: 7,8 milliarder kroner (+27%)
- Spania: 7,3 milliarder kroner (+21%)
- Kina: 7,3 milliarder kroner (+45%)
- Italia: 6,6 milliarder kroner (+30%)
- Portugal: 4,9 milliarder kroner (+38%)
* Sammenlignet med 2021
Dette var de største artene i 2022*
- Laks: 105,8 milliarder kroner (+30%)
- Torsk: 12,2 milliarder kroner (+25%)
- Makrell: 6,3 milliarder kroner (+7%)
- Ørret: 5 milliarder kroner (+24%)
- Sild: 3,9 milliarder kroner (-9%)
- Sei: 3,6 milliarder kroner (+44%)
* Sammenlignet med 2021
Slik var kvartalsutviklingen i 2022*
- Første kvartal: 34 milliarder kroner (+22%)
- Andre kvartal: 36 milliarder kroner (+39%)
- Tredje kvartal: 38,5 milliarder kroner (+24%)
- Fjerde kvartal: 43 milliarder kroner (+19%)
* Sammenlignet med 2021
Verdien fra havbruk utgjorde i fjor 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 45 prosent.
- I 2022 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk
- Verdien var 111,3 milliarder kroner
- Volumet falt med 2,5 prosent
- Verdien økte med 25,7 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med 2021
Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent.
- I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri
- Verdien var 40,1 milliarder kroner
- Volumet falt med 7,5 prosent
- Verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021
Tidenes beste eksportår for laks
Norge eksporterte 1 255 851 tonn laks til en verdi av 105,8 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 24,6 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med i 2021. Volumet falt med 2 prosent. Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i 2022
2022 ga ny rekord eksportverdi for laks. Den forrige rekorden var fra i fjor.
– USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 3,2 milliarder kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til USA endte på rundt 66 000 tonn, noe som er 22 prosent høyere enn året før, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
 |
I 2022 var det rekordhøy pris på fersk laksefilet, med 117 kroner per kilo. Dette er 13 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019.
Det var også rekordhøy pris på fersk hel laks, med 79 kroner per kilo. Dette er 18 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2018.
Det er prisveksten som bidro til mesteparten av verdiøkningen for laks i fjor.
– Gjenåpningen av samfunnet etter koronapandemien har hatt en positiv effekt på etterspørselen etter laks. En etterspørselsvekst i kombinasjon med svak nedgang i produsert volum, både globalt og i Norge, er den viktigste årsaken til prisøkningen – i tillegg til økt videreforedling og en svekket norsk krone, sier Aandahl.
Rekordår for ørret
Norge eksporterte 54 979 tonn ørret til en verdi av 5 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 972 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med i 2021. Volumet falt med 13 prosent. USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i 2022.
Det var i fjor en rekordhøy eksportverdi for ørret. Den forrige rekorden stammer fra 2021.
USA hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 354 millioner kroner, eller 64 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til USA endte på 8 629 tonn, noe som er 2 prosent lavere enn året før.
– En kraftig dreining mot eksport av filet istedenfor hel fisk bidrar sterkt til verdiveksten til USA. Ørretvolumet har totalt sett variert mer enn laksen og har de siste årene blitt redusert. Til tross for bortfall av et av de viktigste ørretmarkedene, Belarus, og en sterk reduksjon til Ukraina som følge av krigen, har ørret klart seg godt i 2022, sier Aandahl.
Prisen økte mer for fersk hel ørret (+ 45 prosent) enn for fersk hel laks (+ 34 %) i 2022.
– Dette er hovedsakelig som følge av en større volumreduksjon sammenlignet med laks, sier Aandahl.
Det var i 2022 rekordhøy pris på fersk ørretfilet, med 116 kroner per kilo. Dette er 11 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2017. Det var rekordhøy pris på fersk hel ørret med 86 kroner per kilo. Dette er 22 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2017. Det var rekordhøy pris på fryst hel ørret med 70 kroner per kilo. Dette er 3 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2017.
